Storm-Nakken og fiskedampskipet Nordlys

Skal vi forstå hvorfor familien til Johan Nakken endte opp i Ålesund, må vi se litt på historien for byen. Fiskeri hadde stor betydning for Ålesunds vekst. I 1860-årene startet det med et par svenske fiskeskøyter som dreiv banklinefiske på Storegga og som begynte å levere fangst i Ålesund, av praktiske grunner. Flere ålesundskjøpmenn skaffet seg etter hvert skøyter som var spesialbygde til dette formålet og den nye satsingen kom så fort at det lokalt ikke var mulig å skaffe kvalifisert, norsk mannskap til skøytefiske. Flere svenske skøyter kom også oppover kysten. Til og med i 1870-årene var Ålesund som en svensk fiskeriby å regne.

Sunnmøringene lærte av svenskene og tok etter. Allerede i 1880 var det flere norske enn svenske bankkuttere som dreiv fiske utenfor Sunnmøre. Svenskene ble etter hvert heilt utkonkurrert. Nå kom enda et gjennombrudd. Man begynte å bruke dampmotorer ombord i fiskebåtene. Allerede i 1890 hadde Ålesund rundt 20 dampdrevne fiskebåter. I 1907 var det i Ålesund og omegn rundt 100 slike dampere.

Ålesund havn ca. 1920 – 23.

For Johan Nakken og flere av slektningene hans i Fiksdal, var det til Ålesund man måtte om man ville ha jobb. Det samme gjaldt for fyrbøter- og maskinistfamilien Engvik på farssiden min. De flyttet fra Kristiansund rundt århundreskiftet.

Johan Nakken var en kjent fiskeskipper i Ålesund og en riktig tøffing. Allerede som 15-åring dro han ut for å friste tilværelsen som Egga-fisker i åpen båt. Det var i 1897 og siden fikk han sitt virke på sjøen. Han ble derfor med på den rivende utviklingen i fiskeriene, som fant sted i de halvt hundre år som fulgte. Fiskebåten Privat var en av de første motordrevne båtene som dreiv bankfiske og Johan Nakken var med om bord. I 1907 var han om bord i dampskipet Anna, eller Pigen, som gamlekarene kalte dette fiskedampskipet. Johan var fyrbøter og seinere maskinist. Båten ble også kalt Skyr-Anna, fordi den tidligere hadde gått i melkerute. Skyr er navnet på en form for surmelk.

Om bord i Jo-Peter av Brandal stod han en periode som garantimaskinist for Brunvoldmotoren. Heilt fram til 1916 var Johan fyrbøter og maskinist på forskjellige båter. Dette året tok han skipperskolen og kom om bord i Signal, først som bestmann, seinere som skipper. Under første verdenskrigen dreiv han Islands-fiske.

En av båtene han i 1916 var om bord i var Nordlys, dampfiskebåten han seinere kom til å eie en halvpart i. Han var om bord i et par større båter som skipper, før han i 1926 kjøpte Nordlys, med registreringsnummeret M – 57 – A, sammen med maskinist Lauritz Kristoffer Hage, som bodde i Kirkegata 37. Partsrederiet Nakken/Hage kjøpte fiskedampskipet av Karl Skaarbrevig og Johan Flem, rederiet Skaarbrevig & Flem, rett før firmaet gikk konkurs. Johan hadde ført båten i mange år før han ble reder. Sønnene Erling og Nils var med som mannskap.

Overdragelsen er registrert i Ålesund skipsregister 7. august 1926 og kjøpesummen var kr. 14.000,-. Dagen før hadde Johan og Lauritz lånt kr. 7.941,64 i Aalesunds Landmandsbank for å finansiere kjøpet og banken hadde pant i båten.

Nordlys fotografert under en familietur inn til Åndalsnes, rundt 1934.

Trass i høye kostnader tok flere og flere skippere og fiskere på Sunnmøre sjansen på å kjøpe fiskedampskip. De fleste slo seg sammen i partsrederier, slik man før hadde gjort med fiskeskøytene. Mange av fiskeskipperne var med i Ålesund skipperforening, slik Johan også var. Skillet mellom skipper og reder kunne være vagt, men ved en gjennomgang i 1928 var det fiskekjøpmenn, handelshus og banker som eide størsteparten av dampfiskeflåten i Ålesund. Aktive fiskere og skippere eide faktisk etter hvert en tredjedel av fartøyene, men man vet ikke så mye om hvordan de klarte å finansiere kjøpene.

Av skipspapirene for Nordlys ser jeg at min morfar og maskinist Hage hadde lånt godt over halvparten av kjøpesummen, og de måtte nok stå på og stole på godt fiske for å betjene lånene.

Maskinist Lauritz Kristoffer Hage var fra Åndalsnes, født i Grytten 6. mars 1880. Han var altså født i samme prestegjeld som Johan, men var to år eldre. Foreldrene til Lauritz var Hans Hansen Hage jr. og Gunhild Pedersdatter Mjelva, som dreiv gard, landhandel og teglverk på Næs (Åndalsnes). Lauritz var den yngste i en søskenflokk på sju barn, fire jenter og tre gutter.

Lauritz giftet seg med Hilda Theodora Udvik fra Avaldsnes på Karmøy i Rogaland. Hennes foreldre var verkstedarbeider August Kristian Udvig og Gjertrud Emilie Nilsdatter.

I 1900 bodde Lauritz og Theodora, hun brukte ikke navnet Hilda, i Øvre Strandgate 23. Den 29. september 1905 fikk de ei datter, Elise Gunborg, og var da flyttet til Rangvald Jarlsgate 3.

Og det var også i 1905 at bakermesteren som hadde fått Nordlys bygget ved Akers Mek. Verksted i Kristiania, solgte fiskedampskipet videre til rederne Skaarbrevig og Flem i Ålesund. Overdragelsen skjedde 16. februar.

Martinus Aanning, baker i Ålesund og eier av garden Fridheim i Borgund, var opprinnelig fra Oppstryn. Han var en av de mange kjøpmennene i Ålesund som rundt århundreskiftet finansierte flåten av nye fiskedampskip. Men bakermesteren fant vel raskt ut at rederidrift var noe annet enn å bake brød - og solgte.

Akers Mek. hadde bygget svært få fiskebåter tidligere, men leverte i 1902 tre små fiskedampskip til kjøpere i Ålesund. Det var søsterskipene Nor, Lyren og Nordlys. Båtene var smale i forhold til lengden og fikk derfor tilnavnet sylane.

Opprinnelig var Nordlys 66,3 fot lang, 14,4 fot bred og 7,9 fot dyp. Den ble seinere forlenget til 75,0 fot. Kjenningsbokstavene var J.W.V.K.

I 1914 fikk Nordlys nytt styrehus og byssa ble ombygd. Tonnasjen var målt til 47,36 brutto og 14,82 netto.

Johan Nakken var en dyktig fiskeskipper. Hard og uforferdet og med et våkent øye for det nye. Han var den første som gikk ut etter en ruskeværperiode. Om det blåste opp, var han som regel den siste som gikk til land. Ofte knep det, men det gikk som regel bra når Johan Nakken stod til rors.

Barnebarnet Egil Nakken forteller at historien om Storm-Nakken startet da Nordlys fikk problemer midt i en periode med godt fiske og godt vær. Båten måtte på land for vedlikehold og var ute av drift i mange dager.

Under storsildfisket var det konkurranse mellom båtene. Det var viktig å være best og sette rekorder. Et godt fiske var avhengig av mannskapets dyktighet, god vegn og godt vær. Når dyrebar tid nå gikk tapt for Nordlys, ble det mye å ta igjen når båten kom i drift. Uheldigvis ble det samtidig mye storm og uvær, med landligge for heile drivgarnsflåten. Men for Nordlys var det ikke snakk om landligge. Her skulle det fiskes. Så Nakken gikk ut med båten når de andre gikk til kai.

Det hendte at han kom inn med rorhusvinduene knust av bråttsjøer. Derfor fikk han i fiskermiljøet tilnavnet Storm-Nakken. Sønnen Nils Nakken bekreftet for oss at faren var en tøffing på sjøen og at han mange ganger skremte vettet av sønnene og mannskapet. - En kar som var om bord sverget at om han kom levende i land skulle han aldri mer på sjøen, forteller Ragna Nakken Gjelsten, datter av Johan sin bror Anders. Men fiskeren dro nå på sjøen igjen, men med andre båter – og forliste. Norvald, bror av Ragna, var også med onkelen Johan på fiske med Nordlys - og fikk oppleve å komme i havn med knust rorhus.

Søndag 27. oktober 1935 kom Nordlys inn på havna i Ålesund med tydelige spor av storm og sjø. Båten hadde vært på kveitefiske utenfor kysten og hadde satt kurs mot land lørdag i middagstida, fordi vinden ble så kraftig at det ikke var mulig å fiske.

Noen timer seinere, rundt klokka 16.30, slo en veldig sjø inn over båten. Livbåt og egnerhus ble splintra og kastet over bord. Stampene og linene, som lå i egnerhuset, forsvant samme veg. Mesanmasta brakk i tre deler og ble hengende etter vantet. Styrehuset ble delvis knust og kolbingen på framdekket var borte. Linespillet løsnet. Sjøen slukket topplanterna og slo den skeiv. Karbidapparatet som stod ved skorsteinen reiste også på sjøen.

Skylightet over maskinrommet ble slått i stykker og sjøen fylte nesten maskinrommet, slik at maskina slukna. Lugaren framme ble fylt av sjø også, men heldigvis var ingen av mannskapet ute på dekk da bråttsjøen feide over Nordlys.

Alt som var løst om bord – ballast, utstyr, fangst – hadde blitt kastet over til babord side, slik at båten ble liggende med sterk slagside til babord, og med sjø innover dekk. Lokket til kolbaksen ble revet av, men heldigvis var det på styrbord side. Hadde det vært på den andre siden, hadde båten gått ned.

Til all lykke kom det ikke flere brottsjøer og seinere stilnet været litt. Mannskapet arbeidet for harde livet med å tømme maskinrom og lugar for vatn. De måtte også få inn mesanmasten, slik at båten kunne rettes opp litt.

Ved 21-tiden om kvelden var maskinrommet lensa og de fikk fyr under kjelen. Men det var først etter midnatt – i 3-tida – at maskina kom i gang. Da viste det seg at linene som var skylt over bord hadde lagt seg på propellen. Ved hjelp av kniver på lange bambusstenger klarte mannskapet å skjære vekk så mye tauverk at Nordlys kunne gå med sakte fart mot land.

Men det ble mer elendighet i 1935. Om kvelden 12. desember kom Nordlys hjem etter en kveitetur vest av øya Runde. Rett utenfor kullageret til Møre Fylkes Ruteselskap oppdaget folkene om bord i Nordlys en båt som kom rett mot dem, bare 4 – 5 skutelengder foran baugen. Det var rutebåten Sunnmøre.

På Nordlys la man roret sterkt over til styrbord og slo stopp i maskina. Sunnmøre svingte til babord og dermed var kollisjon ikke til å unngå. Baugen på Sunnmøre traff Nordlys på babord side og ankeret laget et stort hull i øvste dekket.

Nordlys fikk skader på stavn, plater, spant dekk og lugar, men var heldigvis tett. Det samme var Sunnmøre, som kunne fortsette ruta til Bergen. Båtførerne var ikke enige om hvem som hadde skyld, men Nordlys, som hadde Sunnmøre på sin styrbord side, ville hatt vikeplikt etter sjøvegsreglene.

Johan var, som de fleste fiskeskippere på den tida, svært overtroisk. Det var en rekke ord som aldri måtte brukes om bord. Og ved siden av paraplyer og kalosjer, var det også en rekke dyr som aldri måtte komme over rekka. Et av disse dyreslagene var katter.

Egil Nakken forteller følgende fornøyelige historie:

Det var like før storsildfisket startet. Båtene var ute og leita etter silda, men Nordlys lå ved Spjelkavikbua i Brosundet og var klar til å gå på sjøen. Uheldigvis klarte en


Dette maleriet av Nordlys hadde Johan Nakken på veggen ved senga si i Giskegata 33. Hans andre kone Karen, har gitt det til sitt barnebarn, kunstmaleren Kjell Torriset, som bor i Storbritannia.

sølvfarget katt å lure seg om bord. Da skipper Nakken fikk høre om dette kom følgende ordre: - Det blir ikke gått på fiskefeltet før katten er på land!

Sønnene Erling og Nils var en del av mannskapet som saumfarte båten, men katten var ikke lett å finne. Til slutt sa de til faren at katten var jaget på land. Så kunne de kaste loss og gå ut. Men etter en stund på sjøen ble det slik sjøgang at katten kom fram fra skjulestedet sitt. Da skipperen fikk se den ble han så sint at han tok katten i nakkeskinnet og kastet den på sjøen.

Nå fikk skipperen kjeft av sine egne sønner, som på mirakuløst vis klarte å berge katten ved hjelp av en lang håv. Uten at skipperen oppdaget det, fikk de katten om bord igjen. Den ble puttet under presenningen som lå over livbåten.

Seint på dag la Nordlys til kai ved Brunholmen og en journalist fra Aalesunds Avis dukket opp. Han ville vite hvordan fisket hadde vært. Skipperen, som stod i rorhusdøra, svarte at det hadde vært smått med fisk, men at det hadde blitt en del sølvrev. Akkurat da stakk katten hodet opp fra livbåten og smatt ut mellom rekka og presenningen. Journalisten bråsnudde og la på sprang. Dagen etter kunne man lese i Aalesund Avis: Dampskipet Nordlys på sølvrevfangst ved Storholmen.

Skipper Nakken, til høgre, og sønnene Nils og Erling (i midten) om bord i Nordlys, som ligger ved Liaaen skipsverft i Steinvågen i Ålesund. Bildet er muligens tatt i 1931.

En annen historie, som også viser skipperens temperament, var om da Nordlys kom inn til Brunholmkaia for å melde en sildefangst. Det var mange båter som lå med baugen opp mot kaia, slik at en fra mannskapet kunne hoppe i land og gå på sildesalslaget. Der var en åpning inn, men den var sperret av mesanbommen på en annen båt. Skipper Nakken ropte at de fikk se til å dra inn mesanen sin, men det hjalp ikke. Etter tredje forsøk på å få skipperen på den andre båten til å dra mesanen i skutelengderetning, gav skipper Nakken beskjed om å gå forover. Nordlys brakk mesanen på den andre båten rett av. Nakken hoppet i land og meldte fangst.

En gang hadde en skipper sneket i køa ved levering. Skipper Nakken var fortørna og ba mannskapet på Nordlys feste en sleper i den andre båten. Mannskapet på Nordlys løsnet deretter trossene på båten og de slepte kø-snikeren ut i Brosundet.

Nordlys hadde sin faste plass i Brosundet, på Lortå eller Naftadjupet, på motsatt side av Lorkenestorget. Dampbåten pynta virkelig opp i bybildet, den velholdte båten var en pryd for sundet og byen. Alt utstyr og all fiskevegn ble lagra og vedlikeholdt i loftsetasjen på bua til Peter Spjelkavik, den røde bua som nå er bygget om til boligformål.

Like før krigsutbruddet, seint på høsten i 1938, ble Nordlys bygget om og dampmaskina ble bytta ut med en 100 hk Deutz diselmotor. Det ble utstedt nytt målebrev 25. april 1939 og tonnasjen var nå 48,27 brutto og 16,76 netto.

Jeg synes det er interessant å lese av skiftepapirer at min morfar på knapt to måneder i 1941 fisket sild for nesten 23.000,- kroner. Det var om lag årslønnen for en journalist i 1961, da jeg startet min yrkeskarriere.

Den 8. september 1943 inngikk maskinist Laurits Hage ekteskapavtale med kona Theodora, der det ble bestemt at hans halvpart i Nordlys skulle føres over på kona som særeie. Trolig var Hage på dette tidspunktet alvorlig sjuk. Han døde 23. desember.

Nordlys på grunn ved Flåvær i 1948.

Om kvelden 30. oktober 1948 gikk Nordlys på en holme i Flåværleia. Redningsbåten Draugen ble tilkalt og kom fram litt etter midnatt. Det var fjøre sjø og Nordlys stod tørr heilt bak til rorhuset, med en slagside på 45 grader. Nordlys ble dratt av grunn ved flo sjø om morgenen. Båten var tett og gikk videre for egen maskin.

I 1950 solgte partsrederne Johan og Theodora navnet Nordlys til Bergenske Dampskibsselskap (BDS). Hvor mye BDS betalte for navnet ville Johan aldri ut med. Familiemedlemmer spurte mange ganger, men fikk bare et lurt smil til svar. Dette har vært en sak familien har lurt på i alle år og jeg bestemte meg for at nå skulle vi ha svaret.

Derfor dro jeg til Bergens Sjøfartsmuseum og gikk gjennom arkiverte papirer fra BDS. I selskapets forhandlingsprotokoll 1947 – 1951 var saken behandlet i forbindelse med et direksjonsmøte 9. mai 1950, som sak nr. 7: Aalborgbåt nr. 1. Her står det at: Man vedtok videre å søke ervervet navnet Nordlys til skipet. Adm. direktør bemyndiges til hvis nødvendig å kjøpe navnet.

I direksjonsmøte 21. juni 1950 var saken oppe på nytt, som sak nr. 11: Aalborg – nytt hurtigruteskip - navn. Adm. dir. Thomas S. Falck jr. meddelte direksjonen at selskapet kunne få navnet for kr. 10.000,-. Direktøren fikk fullmakt til å gjennomføre kjøpet, noe han også gjorde.

Så da er bestefar sin hemmelighet avslørt. Det var jo ikke småpenger han fikk for båtnavnet i 1950, men hvorfor skulle saken være så hemmelig? Han var av den gamle skolen som holdt en del kort tett til brystet. Andre hadde liksom ikke noe med hvor mye penger han tjente eller hvor mye fisk han fikk opp av havet.

Tollkassereren i Ålesund sendte 17. juli 1950 en søknad på vegne av Johan Nakken og Theodora Hage til Herr Registerføreren i Ålesund. Det ble søkt om å få forandre fartøyets navn til Fiksdal. Samtykke forelå allerede fra Det Kgl. Skipsfartsdepartement og fra pantehaverne, og fulgte søknaden som vedlegg.

Den 25. juli 1950 var saken i orden og Skipsmålingskontoret sendte nytt målebrev. Kjenningssignalene til Fiksdal skulle være L.E.N.P.

Egil Nakken kan huske at Johan sjøl malte navnet Fiksdal på akterenden. Han satt og dingla på et trebord som hang i tau på hver side, som på ei huske - og mista kosten i sjøen da han snakka med Egil. Egil kommenterte at det var et dårlig tegn og at det nok var slutt med godt fiske for den båten. Johan kommenterte da at kanskje hadde Egil rett, for tidligere på dagen hadde malerpøsa også falt i sjøen. Og et års tid etterpå solgte skipperen skuta.

Som første Aalborg-bygde hurtigrute innførte Nordlys nye linjer for hurtigrutene, både i utseende og innredning. For første gang var skillet mellom 1. og 2. plass delvis opphevet og det var innredet en stor felles kafeteria midtskips. Skipet hadde 186 køyeplasser og sertifikat for 450 passasjerer.

Hurtigruta Nordlys gikk inn i fart den 20. mai 1951. Mandag 21. mai hadde Nordlys på sin jomfrutur anløp i Ålesund. 145 gjester var invitert om bord på snitter og kanskje var Johan blant dem? I sin tale i forbindelse med anløpet i Bodø den 23. mai, kalte direktør Falck de Aalborg-bygde hurtigrutene for Nordlys-type og han var svært stolt og fornøyd over nyanskaffelsen.

Hurtigruta Nordlys ble solgt til Troms Fylkes Dampskipsselskap 30. august 1979. Den 23. februar 1983 la den til kai i Bergen etter sin siste tur. Skipet sank 31. mai 1988 100 km nordvest av Texel, etter en grunnstøting under slep til Bilbao for opphugging. Den nye hurtigruta Nordlys (TFDS) ble døpt av stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl 22. mars 1994 og satt inn i trafikk i april.

Det var 1. oktober 1951 at Johan og Theodora Hage solgte fiskebåten Fiksdal for kr. 36.000,-. Kjøperne var brødrene Abraham og Kristen S. Strømmen fra Rugsund i Bremanger. – Jeg husker at vi snakka om navnet og salget av det til hurtigruteselskapet, forteller Kristen S. Strømmen. – Jeg sa til skipper Nakken at siden det var slikt et ettertraktet navn, hadde han vel fått like mye for Nordlys-navnet som det vi betalte for båten. Men han ville ikke ut med hvor mye penger han hadde fått av BDS til meg heller.

Dermed var partsrederiet Nakken og Hage historie. Theodora døde i Ålesund den 1. februar 1964, knapt to år etter at Johan var gått bort.

Fiksdal havna til slutt i Nordfjord, ble ombygd og brukt til pigghåfiske, drivgarnsfiske og siste årene til flytelinefiske etter laks i Nord-Norge. Eierne kondemnerte båten i 1970. Båten ble slettet fra skipsregisteret 18. mars 1970 og hugget opp hos Cooks skipsopphugging i Bergen.

Johan kjøpte seg en liten fiskebåt av sjarkstørrelse. Båten het Prøven og lå fortøyd ved Stafsethbua i Brosundet. En gang fikk Prøven lekkasje og sank, på noen få meters dyp. Dette stedet, ved sjøtrappene på Apotekertorget, hadde fått sitt helt spesielle navn på grunn av at folk fra distriktet kom med ro- og seglbåter for å handle nafta og andre varer på Svaneapoteket. Det inspirerte en vittig journalist i Sunnmørsposten til å lage følgende dramatiske overskrift: Båt sank på Naftadjupet i natt.

Sildefiske og båter i Brosundet i 1930-åra. I dette miljøet virket skipper Nakken og familien hans.