Slekta til morfar Johan Nilsen Nakken
- vegen mot Gjerhaugen i Fiksdal

På herresiden kan vi følge slekta til min morfar tilbake til midt på 1500-tallet. På sørsida av Langfjorden, innenfor Molde, ligger Mittet. Der hadde en bonde med navn Aslak fått sønnen John en eller annen gang før 1588. John Aslaksen på Mittet fikk sønnen Aslak, sannsynligvis i 1614, og denne Aslak havnet etter hvert i Vestnes, som tredje bruker på garden Nerås, på det som seinere ble kalt Aretgarden.

Aslak Johnsen Mittet Nerås skal ha vært omlag 50 år rundt 1644/66. Han er registrert på garden første gang i 1643, men er ikke med på lista for koppskatten 1645. Neråsgardene kom inn under Vestnesgodset i 1649, men først i 1657 ser man at Aslak har betalt krøtterskatt for 2 hester, 12 kyr, 4 geiter og 2 sauer.

Aslak får sønnen Aret, eller Arild, et navn som er utledet fra Harald (Harild). Aret Aslaksen Nerås blir fjerde bruker på Nerås, i årene 1678 til 1728.

Eldste sønnen til Aret Aslaksen Nerås blir født rundt 1679 og kalt for Ola. Ola Aretsen Nerås finner vegen rundt Tomrefjorden og til Fiksdal. Han gifter seg i 1710 med enka Anne Amundsdatter Nakken, enke i dødsbo på bnr. 3, Ellingseter. Mannen hennes, John Knutsen Ellingseter, døde året før.

Ola og Anne på Ellingseter får fire sønner, Aret, John, Amund og Knut. Aret, antagelig født i 1711, drar til Nerås og overtar Neråsgarden etter farfaren. Han blir etter hvert gift tre ganger. Amund vet vi ikke mer om enn at han ble født rundt 1715. Knut ble sannsynligvis født i 1718 og var gardbruker i Tomrefjord, på Nedste-Øygarden.

John Olsen Ellingseter er det vi skal følge videre. Han overtar Ellingseter-garden i 1742 og driver den til 1787. Han gifter seg i 1744 med Guro Andersdatter Øvre-Gjerde fra Gjerde i Tomrefjorden. De fikk 11 barn, noe som ikke var heilt vanlig på 1700-tallet.

John og Guro får to sønner med navnet Anders. Den første dør før 1752, for da bæres Anders nummer to til dåpen. Denne Anders Johnsen Ellingseter blir gardbruker på Kringstad i Molde, ved å gifte seg med gardmannsdatteren Berethe Hansdatter Kringstad. Derfor er det den yngre broren Erik som overtar farsgarden på Ellingseter.

Men det er et av barna til Anders vi skal følge. Anders og Berethe på Kringstad får en sønn de kaller John i 1789. John Andersen Kringstad tar som voksen vegen over Romsdalsfjorden til Fiksdal og blir den første plassmannen på Gjerhaugen, Nakken.

John Andersen Kringstad Nakken giftet seg 23. november 1823, 36 år gammel, med Kristi Iversdatter Fiksdalstrand. Kristi var datter til Iver Pedersen Fiksdalstrand og moren var Margrete Amundsdatter Sørås.

Faren til Margrete, Amund Torsteinsen Sørås, var gift fem ganger og hadde 11 barn. Ikke så mange barn i forhold til antall koner, men noen av konene hans døde unge. Margrete var datter til kone nummer to, Sigrid Nilsdatter Vike. Amund hadde fire av barna sine med henne. Denne slektsgreina finner vi i området Vestnes, Vike og Tomrefjord, med ei linje til adelen på Gjelsten.

Paret på Gjerhaugen, John og Kristi, fikk bare ett barn, Anders Johnsen Nakken, født i 1824. Han ble andre bruker på Gjerhaugen og etter hvert min tippoldefar.

Tippoldefar Anders fikk bygselbrev fra Ola Rasmussen Nakken på en husmandsplads Gjerhaug, grendser til Lasse G. Ellingseters eiendom. Året etterpå giftet han seg med Gjertrud, datteren til Rasmus Rasmussen Nakken Fiksdal.

---

Og her skal vi gjøre et stopp og forsøke å følge slekta til min tippoldemor Gjertrud Rasmusdatter bakover i tid, til Frostad i Tomrefjorden:

Nils Andersen Nakken og mora Gjertrud Rasmusdatter Fiksdal, som ble ei håpløs svigermor.

Rasmus Rasmussen hadde giftet seg til Hansgarden, Fiksdal. Kona het Ingeborg Hansdatter Fiksdal og var enke etter Nils Nilsen Bårdsnes Fiksdal. Ingeborg giftet seg opp igjen med Rasmus i 1829. De to fikk bare datteren Gjertrud, men Ingeborg hadde fra før seks barn med Nils.

Rasmus hadde i 1829, før ekteskapet med Ingeborg, fått et barn med Ragnhild Nilsdatter Wiig, en gutt kalt Anders. Anders Rasmussen ble ikke konfirmert i Vestnes. Han vokste antagelig ikke opp i Fiksdal, var kanskje satt bort, men i voksen alder ble han plassmann i Tømmervika. Han kom dit i 1861 og giftet seg samme året med Anne Olsdatter Nakken. De fikk sønnen Nils Mathias. Anne døde i 1870 og Anders giftet seg opp igjen med Brit Eriksdatter Bårdsnes fra Tomrefjord. De fikk barna Ananias, Rasmus Andreas og Elias.

Men vi må inn igjen på vegen mot Tomrefjorden. Far til Rasmus Rasmussen Nakken Fiksdal var Rasmus Trondsen Nakken, sjuende bruker på Nakken nedre (Nakken II). Han var tvilling med Hans Trondsen Nakken, født i 1755. Broren Hans ble imidlertid bare 10 døgn gammel. De to hadde dessuten ni andre søsken. Rasmus Trondsen ble gift med Gjertrud Olsdatter Langstein, og hennes røtter går til garder i Tomrefjord. I likhet med Jakob Bjartesen Salthammar på mormorsida vår, ser Rasmus Trondsen Nakken ut til å ha vært attraktiv som både fadder og hjemmedøper i nærmiljøet sitt.

Faren til Rasmus Trondsen var Trond Haldorsen Frostad Nakken, bruker nummer seks på Nakken II. Bror til Trond Haldorsen var Hans Haldorsen Frostad Nakken, bruker nummer fem på garden.

På denne Nakken-garden fikk man et ganske enestående tilfelle, som også viser hvor innfløkt giftermålene kunne være på denne tiden.

Mellom 1708 og 1740 sitter Rasmus Gunnarsen Nakken som fjerde gardbruker på Nakken. Rasmus har aner til Krogsæter i Vatne. I 1711 gifter han seg med Mali Andersdatter Misfjord. De får barna Gunnar (1712), Anders (1714), Anne (1716), Mads (?), Gunnar (1724) og Marit (1726).

I 1740 dør Rasmus Gunnarsen Nakken og tre år etterpå gifter 50 år gamle Mali seg opp igjen, med 26 år gamle Hans Haldorsen fra Stor-Frostad. Han var av lensmannsslekt der.

I 29 år lever Hans og Mali sammen i ekteskap. Hans dør i 1772, 55 år gammel. Mali dør ei uke etterpå, 78 år gammel, i følge kirkeboka, men sannsynligvis var hun eldre. Hun er forresten nevnt som jordmor i kirkeboka for året 1757.

I skiftet etter Hans og Mali, i 1772, ble alle sønnene hennes fra ekteskapet med Rasmus Gunnarsen utestengt som arvinger til garden, i og med at hun hadde giftet seg opp igjen. Men - i siste omgang blir yngste datteren Marit fra første ekteskap, og siden hennes sønn Rasmus Trondsen, sittende med heile garden likevel.

Først har vi Hans Haldorsen Frostad som gifter seg med Mali. Så gifter broren Trond Haldorsen Frostad seg med Marit, datteren til Mali. Begge disse parene slår seg til på garden og driver den i lag på en måte. Hans får i 1742 bygselbrev på heile bruket, men i 1755 får broren Trond bygselbrev på den ene halvparten. Når Hans dør får Trond bygsle også den halvparten. Hadde Hans overlevd Mali og giftet seg på nytt, kunne det blitt en varig gardkløyving, slik det ble på så mange garder.

Trond og Marit fikk problemer med giftermålet sitt. Etter kirkelig syn og gammel skikk var jo bruden egentlig datter til brudgommens bror. Sjøl om Hans bare var stefaren hennes.

Den førstefødte til Trond og Marit ble døpt 17. februar 1749. Kirkeboka opplyser at foreldrene ventet på sesionstilladelse til at gifte sig. Den 16. april samme året giftet de seg, så det må vel ha gått i orden. I mellomtiden hadde sagesfallsombudsmannen i Nidaros stemnet Marit Rasmusdatter for leiermål med Trond Haldorsøn Nachen. Saken ble utsatt til neste ting, men kom aldri opp.

Trond og Marit får 11 barn. Yngstebarnet er tre år når Marit i 1772 dør fra den store ungeflokken, samme året som Hans og Mali faller fra. Det ble store forandringer for dem som var tilbake på garden og skulle drive den videre. Men mot vanlig skikk giftet Trond seg ikke opp igjen. Formuen ved skiftet etter Marit var 97 riksdaler.

I yngre dager var både Hans og Trond Frostad yrkessoldater. I rullene for 1746 står det at Hans Frostad da har tjent i 9 år og Trond i 3. Videre opplyses det at Hans har vært gift i 4 år og har 2 barn. Og i militærrullene for 1751 står Hans og Trond fremdeles oppført.

Trond sitter som byglser og enebruker på Nakken II fra 1772 til 1780. Den 3. januar 1780 kjøper han garden, samme dag som den andre Nakken-driveren og de fire Fiksdalsmennene løser inn sine garder fra Meinches arvinger. Først 9 år seinere skjøter han garden over på sønnen Rasmus, den 13. januar 1789, for 180 riksdaler og kår.

Faren til Trond – og Hans – var Halda (Haldor) Hansen Frostad fra Frostad Øvre, under Stor-Frostad i Tomrefjorden. Han var fjerde bruker på den garden. Den andre kona til Halda, Ragnhild Aretsdatter, kom fra Aretgarden på Nerås. Hun var altså av samme slekta som John Andersen Kringstad og Ellingseter-karene.

Hans Haldasen Frostad, far til Halda, var gift med Ingeborg Tomasdatter Nakken, en datter av Tomas Amundsen på Nakken nedre (Knut-Nakken) i Fiksdal. Det var et slags søskenbytte her, siden søsteren til Hans, som var døpt Kristi, giftet seg med Amund Tomassen, som ble tredje bruker på Nakken nedre.

Far til Hans var Halda Knutsen Frostad, andre bruker på garden. Han giftet seg antagelig på den tiden han tok over garden, rundt 1620, men man vet ikke hvem han var gift med eller om han hadde flere koner i løpet av livet sitt. Det er ved skiftet til datteren Berit man får en pekepinn om barna hans.

Den første brukeren på Frostad Øvre var Knut Frostad, far til Halda. Dersom vi kan anta at Knut ble far når han var rundt 20 år må han blitt født rundt 1565. I 1597 skattet Knut for 1/3 av Stor-Frostad og var antagelig sønnen til Marit Frostad, på Frostad øvre, bnr. 1, siden han seinere også tok over bruket hennes. Slik ble Knut sittende med heile 2/3 av den opprinnelig garden. Knut var gift, men i skrevne kilder er kona hans bare omtalt som enchen. Om vi også regner med at Marit Frostad ble mor i 20-års alder ble hun antagelig født omkring 1545.

Det var ikke tilfeldig at Knut ble storbonde. Et diplom fra 1605 forteller nemlig at han var lensmann i Vestnes. Det ser ut til at han døde rundt 1620. På samme tid tok Halda over halve garden, mens enka satt med andre halvparten. Dermed ble lensmannsgarden delt igjen og det ble en varig todeling.

---

Tippoldemor Ingeborg Hansdatter Fiksdal, mor til Gjertrud, var datter av Hans Pedersen Fiksdal og Kari Hansdatter Eneboe fra Lesja. Hans var sønn av Peder Hanibalson Ellingseter Fiksdal og mora het også Ingeborg Hansdatter Fiksdal. Vår tippoldemor, datter av Hans og Kari, fikk med andre ord det samme navnet som farmoren sin.

Peder Hanibalson Ellingseter hadde giftet seg til Hansgarden etter at Ingeborg ble enke. Bare tre måneder etter at første mannen hennes var gravlagt, ble hun forlovet med Peder. Her gikk det unna.

Foreldrene til denne Ingeborg den første, om vi kan kalle henne det, kom til Hansgarden i 1710. Faren var Hans Johnsen Øvergjerde fra Tomrefjord. Garden Gjerde ble delt i to bruk på 1600-tallet og far til Hans, John Hansen Gjerde, satt som bruker der mellom 1696 og 1728. Vi vet ikke sikkert hvor han kom fra eller hvem han var gift med, men muligens het kona Guri Olsdatter Gjerde og døde i 1725, 79 år gammel.

Følger vi slekta til tippoldemor Ingeborg videre på farssiden, ser vi at Peder Hanibalson sine foreldre var Hanibal Nilsen Sørås Ellingseter og Berit Hansdatter Frostad. Berit var datter av Hans Haldasen Frostad og Ingeborg Tomasdatter Nakken, og dermed søster av Halda (Haldor) Hansen Frostad, som vi finner på tippoldefar Rasmus sin side.

Her kommer vi altså inn igjen på slektsgreinene som nok en gang fører oss frem til Marit Frostad i Tomrefjord på ene siden og til Gjelstenadelen på andre siden. Dette er faktisk tredje slektslinja som fører oss til Magdalena på Gjelsten. Ikke rart at man snakker om at de fleste i Fiksdal er i slekt på en eller annen måte.

Mannen til Berit, Hanibal, har ei slektsgrein som for fjerde gang fører oss til Gjelsten, til Jens Skriver Jensen, som var gift med Magdalene Tørrisdatter.

Mor til tippoldemor Ingeborg var som nevnt Kari Hansdatter fra Lesja. Hun var født på Nørdre Einbu, men navnet ble skrevet Eneboe på den tiden. Faren hennes het Hans Pedersen Skotte Eneboe, men ingen vet hvor han kom fra. Han er skrevet som Skotte ved ett høve, men seinere Eneboe.

Hans Pedersen Skotte hadde giftet seg med Anne Knutsdatter Slettom, som satt på Einbu som enke. Hun hadde barn fra før, med en annen Hans Pedersen.

Vi vet ikke når Hans Pedersen Skotte døde. I 1801 var i alle fall Anne enke og satt med føderåd på garden Ni Einbu. Datteren Kari var i Fiksdal, hadde giftet seg der i 1787 med enda en Hans Pedersen, men en som hadde etternavnet Fiksdal.

Vi vet som sagt ikke så mye om Hans Pedersen Skotte Eneboe, men Anne Knutsdatter hadde på farssiden slektsgreiner til garder på Lesja og i Lom.

I femte generasjon finner vi Kristen Jensen (Prestegarden) Hov, som ble født på Lesja cirka 1604. Han giftet seg med Magnhild Rolfsdatter Blakar rundt 1632, og var lensmann i Lesja og Dovre mellom 1635 og 1645. Han var fører for bøndene i striden mot futene cirka 1660. Han døde på Lesja i 1669.

I enden av den denne slektsgreina, på farssiden til Anne, finner vi presten Jens Jenssen Staby fra Ribe i Danmark. Han var prest på Lesja, men avsluttet sin prestegjerning på Øyer i Nord-Gudbrandsdalen.

På morssiden til Anne kommer slekta også fra Lesja-garder, men med et lite rotskudd til Sel.

En del av Lesja-bøndene på 1600-tallet led ingen nød. En av dem, Endre Bjorlie, født cirka 1600, er av Kari sine aner i sjette generasjon. Endre var svært velstående og i 1628 lånte han og broren Pål 21 lodd sølv (8 riksdaler og 50 skilling i penger) til kong Kristian Kvart. Statskassa var skrapa etter kongens mange og lange kriger, og kongen lånte penger der det var noe å hente. For disse pengene kunne Endre ha kjøpt 4 - 5 kyr. Renta var 6 prosent, eller 1 daler og 7 skilling.