Nils fra Fiksdal og Ragnhild fra Vågå

Nils Andersen Nakken hos fotograf Sponland i Ålesund før 1915. Stilig skjegg!

Det er ikke lett å holde tråden i en manøver gjennom slektene og gardene. Det vi ser er at vår oldefar på Gjerhaugen, Nils Andersen Nakken, har aner fra garder på Mittet i Veøy, Krogsæter i Vatne, fra Misfjord, Flate og Faksen (Vestnes), Nerås, Sørås, Tomrefjord, Tresfjord, Vikebukt, Lesja, Lom og Sel - og garder i Fiksdal. Kona hans, Ragnhild Jonsdatter Randen, kom fra Vågå i Gudbrandsdalen. Hun og slekta hennes blir omtalt i et eget kapittel.

Foreldrene til oldefar Nils Andersen Nakken var altså Anders Johnsen Nakken og Gjertrud Rasmusdatter Fiksdal. De overtok på Gjerhaugen etter John Andersen Kringstad Nakken og Kristi Iversdatter Fiksdalstrand, som før nevnt. Anders og Gjertrud fikk 11 barn. Nils ble født 10. september 1856 på Gjerhaugen, Nakken, som nummer 4 i rekka. I forbindelse med konfirmasjonen den 17. september 1871, står det innført i kirkeboka at han hadde god kristendomskunnskap. Nils blir den som overtar garden. I 1886 kjøper han farsplassen av Rasmus Olson Nakken (den 9de bruker på Nakken II) for kr. 1000,- og blir sjøleiger.

Nils Andersen Nakken var derfor i folketellingen for Vestnes 1900 registrert som den første sjøleier på Nakken, Gjerhaugen. På garden bodde også hans kone Ragnhild Jonsdatter (Randen) Nakken. Sønnen Johan, fisker, var oppført med midlertidig bosted i Ålesund, mens andre sønnen Anders og datteren Marie, bodde hjemme. På garden levde også føderådsmann og -kone Anders Johnsen Nakken og Gjertrud Rasmusdatter Nakken. Og kårkona Gjertrud skulle komme til å spille ei sentral rolle som svigermor på Gjerhaugen. Hun ble kanskje hovedårsaken til at vår oldemor Ragnhild Jonsdatter fra Vågå ligger gravlagt i Minnesota, USA.

Nils giftet seg med Ragnhild Jonsdatter Randen i Fiksdal tirsdag 22. april 1884. Forlovere var brudgommens far Anders Johnsen Nakken og Hans Nielsen Fiksdal. I bygdebok for Vestnes står det at Ragnhild ble innført fra Rennebu til Fiksdal i 1872. Dette er feil i og med at hun kom til Rennebu 12. mars det året. I Rennebu arbeidet hun som lejetøs hos det barnløse ekteparet Anders Eriksen Herrem og Mille Olsdatter Refsnes, på garden Herrem, Sørstuggu. Hennes søster Anne dro også til Rennebu i tjeneste, i 1879.

Nils og Ragnhild giftet seg altså i april 1884. Da hadde de allerede fått sitt første barn, Johan. Min bestefar Johan står innført i kirkeboka for Grytten i Rauma som uægte, født 29. juli 1882. Det hadde ingen i familien hørt om. Vi hadde i alle år trodd at han var født i Fiksdal.

Nils og Ragnhild traff hverandre på Åndalsnes, der Nils arbeidet i militærleiren på Setnesmoen. Ragnhild og broren Jon hadde gått fra Vågå og ned Romsdalen for å få seg arbeid. Dette må ha vært rundt 1880.

Nils har fortalt at han seinere gikk på frierføtter fra Åndalsnes - over Slådalsvegen, fra Lesja til Vågå. Han fortalte at han måtte såle om skoene sine hos en skomaker, forteller Ragna Nakken Gjelsten.

20. oktober 1885 blir Anders født på Gjerhaugen i Fiksdal og året etterpå sitter Nils altså som eier av garden. Foreldrene Anders og Gjertrud blir sittende på plassen som kårfolk. Den 18. juli 1889 kommer Marie til verden, deres tredje og siste barn.

Ekteskapet mellom Nils og Ragnhild ble ikke lykkelig. Nils var nok ikke enkel å leve sammen med og hans mor Gjertrud kom ikke godt ut av det med svigerdatteren. Ragnhild arbeidet på andre garder i Fiksdal, med bakst, vasking, som budeie osv. Hun var et arbeidsjern. Gjertrud satte ut et rykte om at Ragnhild var utro og Nils trodde på sin mor.

Bildet til venstre: Nils, Ragnhild og Marie hos fotograf Stamsvig i Ålesund. Marie kan være sirka 6 år, og da må bildet være tatt sirka 1895. Foreldrene var da sirka 37 år gamle. Bildet til høgre er det fotograf Sponland som har tatt, sannsynligvis i forbindelse med Marie sin konfirmasjon i 1904. At Ragnhild er alene med henne tyder på at ekteskapet med Nils allerede da var problemfylt. Der finnes ikke noe bilde med de tre sammen, men seinere fikk Nils montert et konfirmasjonsbilde av Marie inn i et bilde av ham og mora Gjertrud.

Dette er Ragnhild sitt Inspection card, som var både en helseattest og identifikasjonskort første tida i USA. Legg merke til at hun er feilinnskrevet som Ragnhild Randam. Kortet er gitt meg i gave fra Mary Cardey, som hadde tatt vare på det og mange gamle bilder. Det er fantastisk at etterkommere etter Ragnhild sin halvsøster Mary Boe tok vare på kortet etter at Ragnhild døde.

Livet på Gjerhaugen ble etter hvert svært vanskelig for Ragnhild. Hun ble faktisk forvist til å bo i hønsehuset, men gjorde til slutt som Ibsens Nora, hun gikk. Hun flyttet fra garden. Hun bodde hos andre heilt til hun i 1911, i en alder av 55 år, dro til sin datter Marie og sin halvsøster Mari Bø, i Minnesota, USA. Både datteren Marie og halvsøsteren Mari hadde emigrert til USA to år tidligere, i mai 1909.

Et postkort som Ragnhild tok med seg fra Norge, og som i 2007 ble sendt meg fra Jon Sutherland i Minnesota, forteller om situasjonen i familien tidlig på 1900-tallet. Forsida på kortet er et foto av Borgund kirke i Ålesund, men kortet er poststemplet i Fiksdal onsdag 15. april 1908, som var dagen før skjærtorsdag:

Til Ragnhild Nakken,
Bakken,
Vestnes,
Romsdal.

Nakken den 16/4 (min morfar har bommet med en dag på datoen. Min anmerkning.)
Vi sender dig et kort i anledning af at vi er komne til Fiksdal og om du vilde se hit en dag i paasken. Vi gaar sør igjen 3 dag. Vi er alle friske og alt vel. Johan og Kristianna Nakken.

Postkortet Johan Nakken sendte fra Fiksdal, til sin mor Ragnhild, påska 1908.

At Johan skriver at de går sør igjen tredje påskedag, tyder på at familien var kommet til Fiksdal i båt. Hvilken båt er uvisst, Nordlys var det ikke, for den ble anskaffet først i 1926. I 1908 hadde Johan og Kristianna bodd i Ålesund et par års tid og i 1907 hadde de fått Anna, første barnet født i byen. De ønsket nok at Ragnhild skulle komme og se barnebarna sine også.

Her ser vi at Ragnhild på dette tidspunktet bodde på eller var i tjeneste på garden Bakken i Vestnes. Muligens fikk Ragnhild kortet påskeaften, men om hun dro til Fiksdal for å se familien vet vi ikke. Enda to kort fra Jon Sutherland i Minnesota hjalp oss med å finne fram til hvilken gard Ragnhild hadde bodd på. En Alfred Andersen hadde sendt henne et nyttårskort, mens et kort med motiv fra Bjerkaker i Rennebu var adressert til Ragnhild Nakken, adr. E. Andersen, Vestnes. Kortet fra Bjerkaker var ikke signert, og er trolig et kort Ragnhild har fått fra søsteren Anne, som dro til denne garden i Rennebu i 1879.

Det var hos baker Andersen inni Bakkå min oldemor bodde. Hos bakermester Erik Andersen Løvik og kona Serianna Hansdatter Sørås, på bruk nummer 6, Bakken under Helland Øvre. I 1891 hadde bakermesteren fått kjøpe denne garden av Mads Kristoffersen Salthammer. Familien hadde to sønner, Edvin og Alfred, som begge emigrerte til Spokane i staten Washington, USA – i 1911 og 1912. Alfred, som hadde gitt Ragnhild nyttårskortet som hun tok med seg til Amerika, var den siste som dro. Motivet på kortet var ganske talende for situasjonen hennes. En nisseaktig, skjeggete kar med strengt blikk som truer med et ris i den ene handa og en dukkefigur i den andre. Sikkert en Trettendedags-Knut som jager jula ut, men tenkte Alfred på forholdet mellom Nils og Ragnhild?

Det var hos slektninger til mormor Kristianna oldemor Ragnhild hadde tatt inn. Kanskje hadde Kristianna en finger med i spillet? Erik Andersen Løvik var en
slektning av Kristianna sin mor, Karen Andrine Børgesdatter. Han og Ragnhild var for øvrig jevngamle, begge født i 1856.

Nils og Ragnhild ble aldri skilt. Etter at Ragnhild var reist fra garden, og Nils ble alene i gamlestova, tok han inn som losjerende Beret Lyngvær og hennes poliorammede sønn Ingvald. Ingvald satt i rullestol, men kunne bruke strikkemaskin. Han og moren hadde inntekt ved å strikke strømper og klær til bygdefolket. Ingvald var såkalt uægte sønn av Anders Andersen Nakken, en yngre bror av oldefar Nils. Anders Andersen gikk underoffisersskole, ble korporal og var en stund formann i Fiksdal ungdomslag. Han giftet seg med Petrina Larsdatter Stegå og hadde først garden Stegan i Ørskog, men kjøpte seinere gard på Vestnes. At Ingvald og Beret havnet på Gjerhaugen, og seinere ble boende i Fiksdal, hadde nok med slektskapet å gjøre.

Nils var flink til å danse springdans og var ofte på kjøkkenet hos han Alf oppi Bakkå og danset gammeldans. Han lot også ungdommene få danse i gamlestua på Gjerhaugen, og det var trekkspillmusikk det gikk på. Nils kunne fortelle at han ofte danset beina så varme at når han kom heim, og satte føttene i ei bøtte vatn, så gikk det ikke lenge før vatnet i bøtta kokte. Han var nemlig flink til å bauske også. Han likte å skryte og gjøre ting større enn de i virkeligheten var.

Nils Andersen Nakken var gardsmann. Han var aldri på sjøen, det var gardsdrift han konsentrerte seg om. På sine eldre dager ble imidlertid gardsdrifta dårlig og dyrestellet likeså. Han ville ikke gi seg, og sønnene Anders og Johan var ofte fortvilet over dette. Nils ble åreforkalket, som det het den gang, når demens gjorde seg gjeldende. Egil Nakken forteller følgende:

- Oldefar levde til sine tider i en egen drømmeverden og hadde det sikkert fint. Selvfølgelig hadde han sine klare stunder også. Etter hvert som jeg ble eldre var det lenger og lenger mellom besøkene fram på Haugen. Det var vel også årsaken til at det tok litt tid før han kjente meg igjen, siste gangen jeg snakket med ham. Under samtalen sa han plutselig: - Du kom litt for seint i dag, Egil, men kjem du tidligere i morgå så kan du være med til Amerika. Han brukte nemlig i fantasien å drikke kaffe hos Ragnhild hver ettermiddag. At han ikke hadde glemt kona Ragnhild, er i alle fall sikkert.

Og Egil forteller videre: En stund satt han og så utover jordene. Så pekte han og sa: - Ser du steingarden der borte? Ja, der ligger Frankriket og der leika han Johan med Paven då han var gutunge! Og Johan var altså hans eldste sønn og vår bestefar.

Nils fotografert på garden.

Nils måtte til slutt nærmest tvangsflyttes fra det gamle gårdshuset. Her var det to stuer i hver ende, med kjøkken og grue og en gang på midten. Taket ramlet ned over senga hans til slutt. Han kom opp i nyhuset og fortalte: - Ja, i natt reiste stauå mi! Sønnene lurte på hva han hadde gjort når taket kom ned over senga, men han hadde bare lagt seg i den andre stua, fortalte han.
Nå fant Johan og Anders ut at det fikk være nok. Nils var rasende da sønnene med makt flyttet ham til det nye huset som Anders hadde satt opp rundt 1915 - 1916. Det var et tømmerhus kjøpt på Nerås. Anders hadde tatt det ned og rodd tømmeret over fjorden til Fiksdal. Nils ble vaska og stelt og fikk seg ny seng. Etter en god natt og godt stell, slo han seg til ro og var igjen medgjørlig. Om morgenen, etter første natt i nyhuset, kunne han fortelle at han hadde sovet som en prins.

Oldefar Nils døde 95 år gammel, 19. januar 1952 og ble gravlagt i Fiksdal torsdag 24. samme måned. Og to dager seinere, lørdag 26. januar, ble vår oldefar på morssiden, Elling Olaus, gravlagt godt over 98 år gammel.

Av de tre barna til Nils og Ragnhild har vi først Johan som ble fiskeskipper i Ålesund. Han og Kristianna fikk fem barn.

Fire generasjoner på Gjerhaugen. Fra venstre Nils, Anders, Norvald og Asbjørn, i 1943.

Anders dreiv gården mellom 1939 og 1952. Han dyrket opp dobbelt så mye jord i løpet av denne tiden. Han hadde giftet seg med Lovise Larsdatter Ellingseter i 1911 og de fikk 7 barn. Før han giftet seg var Anders en kort periode i Canada og dreiv med skogsdrift. I 1952 overtok Ragna, nest yngste datteren til Anders, driften av Gjerhaugen sammen med sin mann Gunnar Pedersen Gjelsten. De bygde på huset også. Gunnar og Anders grov ut tomta. - Far ville at vi skulle bruke trillebår, for vi måtte ikke trakke opp tunet. Det var utrolig tungvint å trille jord og stein bort med trillebår. Gunnar fikk til slutt nok og hentet hesten og vogna. Det likte ikke far, men han lot det passere, forteller Ragna.

Anders døde den 6. desember 1967 og Lovise døde 2. oktober 1974. Begge er begravet i Fiksdal. Ragna forteller at Anders og Johan hadde det fint sammen de siste åra de levde. Johan og kona Karen bodde da store deler av året i hytta Haugli som Johan hadde bygget på garden. De to brødrene fisket både på sjøen, i elva og i vatnet på Melskaret.

Anders og Lovise som brudepar.

Gjerhaugen var en gard det ikke var mulig å leve av. Gunnar arbeidet også som bygningsmann og tok fiskerfagskole. Han var etter hvert skipper på en båt med mannskap som tok seg av vedlikeholdet på fergeleiene i fylket. I 1968 ble garden forpaktet bort til naboen Ivar P. Nakken, men Gunnar og Ragna ble boende i huset. Flere av Anders og Lovise sine barn har også boliger på tomter utskilt fra garden.

Her feires 75-årsdagen (muligens var det 80 årsdagen) til Lovise, som sitter ved bordenden. Videre på høgre side Anders, Norvald og hans sønn Øyvind. Så kommer slektninger av Lovise, og ved bordenden i kvit skjorte sitter Gunnar P. Gjelsten som var gift med Ragna, de to som da dreiv garden. Bak til høgre søstrene Ragna, Lilly, Lydia og Anna. De to barna til venstre er Geir, sønn av Ragna og Gunnar – og Åse, datter av Anna og Gunvald Svenson.

Anders med den første hesten sin, som bar det lite flatterende navnet Lurk. Navnet hadde hesten før
den kom til gards på Gjerhaugen og barna fikk knapt lov til å uttale det!

Marie, søsteren til Johan og Anders, fant ut at livet i Fiksdal ikke bød på noen fremtid for henne og dro, som så mange andre unge på denne tiden, til USA. Heilt fra hun var 8 – 10 år måtte hun gjete dyra i Nakkefjøsene på Bergå alene og opplevde livet i Fiksdal som hardt og slitsomt. Hun syntes faren Nils var streng og hard. Det bør vel anføres at det Marie opplevde ikke var så uvanlig på småbruk i Norge på den tiden. Ungene måtte hjelpe til fra de var ganske så unge og like etter konfirmasjonen måtte de ut i tjeneste.

Marie som konfirmant.

– Da Nils døde fikk Marie beskjed gjennom et brev fra en av brødrene sine, forteller Kathleen Swenson, et barnebarn av Marie i USA. – Broren lurte også på hva Marie ønsket å arve fra garden, men hun skreiv tilbake at hun ikke ville ha noe. Når faren ikke hadde gjort noe for henne da hun var ung, ville hun ikke ha noe nå, svarte hun bittert. Men hun savnet de to brødrene sine veldig sterkt, forteller Kathleen.

Marie hadde søskenbarn på morssida som var reist fra Vågå til Minnesota. Den ene sønnen til Ragnhild sin halvsøster, Mari Randen Bø, het Jon, men i USA plusset han på med en h og skrev seg som John. Han var reist til USA i 1903 og broren Sylfest hadde fulgt etter i 1906. Samtidig med at mora Mari og resten av barneflokken reiser til Minnesota i mai 1909, tilbyr John seg å betale reisen for Marie i Fiksdal. Dette sier Marie ja til.

Den 26. mai var hun på veg, som emigrant ut fra Ålesund. Marie var passasjer på amerikabåten "Baltic" og ankom New York fra Liverpool i England den 12. juni 1909. I skipspapirene er hun beskrevet som lys blond, med blå øyne og ved god helse. Hun oppgav faren Nils Nakken, Vestnes, Fiksdal, Romsdalen som nærmeste pårørende. Hun hadde 50 norske kroner ved ankomsten og det ble registrert at hun skulle til sitt søskenbarn Sylfest Boe i Appleton, Mille Lacs, Minnesota. Bø-familien hadde forandret familienavnet til Boe ved ankomst USA.

I Chicago fikk hun tid til å sende et kort hjem. Moren Ragnhild var jo flyttet fra Nils på Gjerhaugen, så kortet er adressert til Ragnhild Randen, adr. John Randen, Fiksdal, Romsdalen, Norvey.

Kortet er datert den 15. juni 1909 og lyder slik, gjengitt ordrett, med skrivefeil. Hun brukte heller ikke tegnsetting:

Den 15 nu er vi i Sikago og vi kom hit kloken 5 eft midag og vi skal gaa i gjen kloken 2 i nat saa vi faar ikke tid til at skrive noget stort men saa de faar høre fra mei saa faar du hilse alle fra mei og saa maa du leve vel kjere moder fra Marie.

Marie må ha blitt forelsket ganske hurtig etter ankomsten til Minnesota. Allerede den 13. november 1909 gifter hun seg med norskættede Georg Larson - eller George som navnet skrives i USA - i Ortonville, Big Stone County og George betaler John Bø tilbake pengene som var lagt ut for amerikabilletten til Marie. Marie amerikaniserer navnet sitt og blir Mary Larson.

Marie og George som nygifte.

 

George, eller Geo som han også ble kalt, var født den 15. oktober 1882 i Artichoke, som også ligger i Big Stone county. De nygifte slo seg ned der. Den 17. juni året etterpå fikk de sitt første barn, datteren Anna Josephine. Etter hvert kom det åtte barn til, fem jenter og fire gutter: Helmer, Ruth, Richard Martin, Clara Mildred, Margaret Ida, Thorvald Alfred Marius, Delores May og Robert Nolan.

George Larson var sønn av Jens Andreas Larsen Hestenæs og Ane Helmine Hansdatter Sandbukt, begge opprinnelig fra Balsfjord i Troms. Jens var født 24. august 1846 på garden Hestenæs og Ane var født 17. august 1845 på Sandbukt. Den 4. august 1874 dro de begge fra Balsfjord og 3. september var de registrert som ektepar og emigranter fra Trondheim. De dro til St. Cloud i Minnesota. Sannsynligvis giftet de seg i Norge like før de dro.

Alt dette var ukjent for slekta vår i Minnesota. Jeg har kartlagt anetavla til Georg i 12 generasjoner bakover og forfedrene hans kommer fra Sverige, Finland, Danmark og Norge. Snakk om å ha skandinavisk bakgrunn. De slo seg ned i Tromsø-regionen med et stort og viktig innslag av kvæner, som var innvandrere av finskspråklig opprinnelse.

Kvænene i Georges familie kom fra Norrbotten og en av de første var Johannes Josefsen Örn Bomstad. I august 1775 kom norske myndighetspersoner til plassen han hadde slått seg ned på i Balsfjord og de ville kreve skatt av ham. Han kunne ikke fortelle dem hvor lenge han hadde bodd der, han snakket ikke norsk - og de forstod ikke kvænsk. Han slapp unna med etterbetaling, men fra den dagen måtte han betale skatt.

Foreldrene til George, som i USA kalte seg Jens og Annie Larson, var farmere. De døde i Swift county, Minnesota – hun bare 43 år gammel, 1. mai 1889, og han 13. mai 1892, 45 år gammel.

I 1913 flyttet Marie og Georg til Little Falls i Mille Lacs county og i 1919 flyttet de til den lille byen Isle, som ble hjemmet deres resten av livet. Som så mange andre innvandrere bar de videre tradisjonen fra Norge med å kombinere litt jordbruk med andre gjøremål. Mer om dette i kapittelet om utvandrerne.

----

 

At oldemor Ragnhild dro sin veg til USA var nok et ømt og sårt punkt for Johan og Anders. Sjøl om de var voksne da det skjedde var det i ettertid noe som ikke ble snakket så mye om i familien. En del brev, pakker med klær og bilder er blitt sendt begge veger. Frem til de første årene på 1950-tallet ble det i alle fall sendt både pakker og brev ved juletider.

Ragnhild innledet aldri noe nytt forhold til menn i USA. Da hun døde satte Nils og sønnene inn en dødsannonse i Sunnmørsposten med innledningen: Min kjære kone og vår gode mor, bestemor og oldemor Ragnhild Nakken, f. Randen døde stille og rolig 9. januar i Isle, Minnesota, 91 år gammel. Og året var 1948.

Barna til Mary og George Larson: Foran fra venstre Robert Bob, Ruth, Margaret og Delores. Bak
fra venstre Richard Rick, Clara, Helmer og Ann. Under til venstre Thorvald Tubby som omkom i
en fyrverkeriulykke bare 5 år gammel. Til høgre Mary (Marie) Larson.