Navn, kirkebøker og barnefødsler

I løpet av tiden jeg har arbeidet med slektsforskningen på både Nakken- og Engvik-familien, har det vært artig å se av kirkebøkene hvordan enkelte navn lot til å være populære i perioder og i enkelte geografiske områder. Flere av navnene min oldefar på farssiden, Anton Andersen Engvik, brukte på sine barn, er navn som var mye brukt i Trøndelag og på Nordmøre.

Kirkebok for Tresfjord, Vestnes, der ei Tøri er innført døpt før nr. 57, oldefar Nils Andersen Nakken.

Jeg har også funnet at navnet Tøri, som min eldste datter heter, var mye brukt i Ørskog og i Tresfjord i gamle dager. Det var ukjent for familien inntil nå. Ved dåpen til oldefar Nils Andersen Nakken (se utskrift over), er ei jente med navn Tøri Oline fra Tresfjord innført i kirkeboka foran ham. Min tipp-tipp-tippoldefar på mormorsida, Anders Olsen Skeidsvoll fra Tresfjord, hadde ei søster som het Tøri. Hun var født i 1736. Farfaren til Anders, Erik Eriksen Skeidsvoll, hadde ei datter som het Tøri (1695-1794), og hun igjen ei datter med samme navnet, Tøri Pedersdatter. Navnet har altså vært i familien tidligere.

Egil og jeg har alltid syntes at det var rart at mora vår het Jenny Nelly Kaspara og når vi hørte mellomnavnene på en del andre familiemedlemmer ble det, om ikke knising, i alle fall bevegelser på smilebåndet. Men disse rare navnene var faktisk in-navn på den tida våre forfedre fikk dem. Det viser kirkebøkene. Både Jenny og Kaspara var kjempepopulære navn i Ålesund tidlig på 1900-tallet. I Ålesund kan man finne Jenny Kaspara, eller navnene i andre kombinasjoner, på side etter side.

Navn kunne være populære i svært begrensede områder. Når man ser i kirkeboka for Selje, skulle man tro at der på 1800-tallet var ei Alette på annen hver gard. Svært mange fra Selje slo seg ned i Ålesund, så kanskje var det her Johan og Kristianna hørte navnet og døpte min tante for Anna Alette? I Fiksdal var det også mange navn som gikk igjen. Av de mer særegne er Gjertrud, Gjertrudanna og Andrine. Andre mye brukte navn er Anders, Johan, Rasmus, Ane og Anna, for å ha nevnt noen. Et noe særegent navn i Vestnes er Hanibal. Tidligere har jeg omtalt hvordan navnet Børge kom inn i familien.

Anne Andersdatter Løvik fra Tresfjord ble i 1804 gift med Gunder Knudsen Ellingseter, på mormor-siden vår. Gunder er i moderne form blitt Gunnar. Men Anne hadde ei mor som hette Elisabet Børgesdatter Løvik, til daglig kalt Lisbet. I følge bygdebokforfatter Olav Rekdal, stammer alle Lisbet/Lise- og Ane/Anne-navn som finnes i Fiksdal fra Anne som havnet på Ellingseter. Det er ganske mange, særlig på Gjelsten og Rekdal.

Når vi ser hvordan de merkelige navnene fra vår barndom kommer igjen skal vi kanskje ta som lærdom at vi ikke ler av hva folk heter, men aksepterer at hver tid har sine favoritter. Det er snakk om mote, på samme måte som med klær.

Fordi man i eldre tid tok navn etter stedet man bodde på, var det vanskelig å vite hvilke navn man skulle bruke på enkelte personer, for ikke å snakke om å finne dem igjen når de hadde dratt ut for å få jobb andre steder. Eksempelvis hadde jeg problemer med å finne igjen søsteren til min oldemor Ragnhild. Anne Jonsdatter Randen, hadde tatt seg tjeneste i Rennebu, men det var ingen å finne med det navnet noe sted i Sør-Trøndelag. Det viste seg at hun der tok navnet Anne Jonsdatter Voll, etter garden hun bodde på. Slike gardsnavn på den tida var mer ei adresse enn et etternavn.

Litt spesielt har det vært å lese hva prester og klokkere har ført inn i kirkebøkene. For rikfolk kan man av og til nesten føle ærefrykten, gjennom titler og herskapsadresser innført. I Veøy/Vestnes ser vi at overklassefadderne til slekta fra Leikarneset på Gjermundnes og Salthammar i Vestnes, blir ført inn som Hr. fogd og Hr. inspektør, som Jomfru, som Madame og som monsieurs. Enkelte av kjendisene blir ikke ført inn med fornavn engang, madame Schultz og Hr. inspektør Schultz, for eksempel.

De nederst på rangstigen ble innført som fattiglem eller fattigforsørget, og i Selje har en prest eller klokker i mars 1887 skrevet inn en avdød slik: Dreng og Idiot Bernt Knud Jakobsen… Slik ble antagelig en evneveik behandlet ved utgangen livet sitt, etter å ha blitt sett på som en bygdetulling når han levde. En prest i Trondheim skreiv slik om en konfirmant: Nesten idiot, har begaaet tyveri..

En annen oppsiktsvekkende oppdagelse var mengden av barn ført inn i kirkebøkene som uægte, som født utenfor ekteskap. Foreldregenerasjonen vår, og besteforeldrene våre, snakket ikke om slike saker. Det var hysjgreier og
tabu, forbundet med skam. I dag er det heldigvis ikke slik. Samlivsformene har endret seg og samfunnet er mer åpent. I alle fall er det ingen tvil om at det må
ha blitt født flere barn utenfor ekteskap den gangen, enn i vår tid. De var nok ikke så prektige som de gav oss inntrykk av, generasjonene før oss.

Kirkebøkene har vært uvurderlige i slektsgranskningen. Her har man fått opplysninger om og datoer for fødsler, dåp, konfirmasjon, ekteskap, inn- og utflytning og død. Kirkebøkene har også gitt opplysninger om foreldre, besteforeldre, faddere, fødested, bosted, kristendomskarakterer(konfirmasjon) og dødsårsaker. Likeså om vaksinasjoner og sjukdommer i noen tilfeller.

Øverst på denne kirkeboksida fra Ålesund står innført vielsen til Anders Nilsen Nakken og Lovise Sofie Ellingseter, nr. 79, viet 28. oktober 1911. Heilt til høgre ser vi at min morfar, og Anders sin bror, Johan Nakken har signert som forlover, sammen med Lovises far, Lars Olsen Ellingseter.