Vår genetiske reise
ved Roger Engvik

Et resultat av slektsforskningen på familiene Engvik og Nakken har avslørt at vi har våre aner hovedsakelig fra Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, Trøndelag og Nord-Gudbrandsdalen. Men dette er kortversjonen. Våre forfedre på morssiden levde i Nordøst-Afrika for cirka 170 000 år siden.

Høsten 2006 ble jeg kjent med et spennende prosjekt i regi av National Geographic Society og IBM. I fem år skulle forskere samle inn 100 000 arvestoffprøver fra heile verden. Målet var å kartlegge hvordan menneskearten spredte seg utover på kloden. Privatpersoner ble i tillegg invitert til å sende DNA-prøver av seg selv til laboratoriet i USA, for kartleggingen ville bli mer nøyaktig for hver prøve som kom inn.

Kartet viser utvandringen fra Øst-Afrika. Hver pil representerer en stor menneskegruppe med felles genetiske trekk og hvordan de har vandret.

Drøyt et par tusenlapper kostet det meg å bli en del av The Genographic Project, for å bli testet med to sett, et for farssiden og et for morssiden. Testsett fikk jeg i posten fra USA. Dermed var det bare å skrape av celler fra slimhinnen i munnhulen, putte børstene med avskrapning på små glass med oppbevaringsveske, skru på korkene og sende prøvene i vedlagt boblekonvolutt tilbake til USA.

Med passord kunne jeg seinere logge meg inn på nettsidene til Genographic-prosjektet og blant annet se kart der mine forfedres reiser var plottet inn. På farssiden var særegne mutasjoner på Y-kromosomet i celleprøvene mine blitt sammenliknet med materiale fra hele verden. Samlingen av mutasjoner viste at jeg var medlem av haplogruppe R1b.

På kvinnesiden var det forandringer av arvestoff i cellene utenfor selve cellekjernen, mitochondrial DNA, som gav kjennetegnene som skulle til for å spore opp den genetiske reisen. Her var jeg medlem av haplogruppe U.
Alle bærer vi i arvestoffet vårt en kombinasjon av gener, overlevert oss fra våre foreldre. Disse genene bestemmer øyefarge, hårfarge, kroppsbygning og disposisjoner for sjukdommer, blant annet.

Men en sjelden gang kan en mutasjon forekomme, som regel en harmløs forandring, som forskerne kaller en markør. For hver gang det hadde oppstått en mutasjon i Y-kromosomet hos en mann blant mine forfedre, var markøren blitt hengende ved videre i flere tusen år, helt frem til meg.

 

Som greinene på dette store treet jeg fotograferte i Øst-Afrika, har menneskene spredt seg utover. Et symbolsk slektstre i menneskehetens vugge.

Dermed kunne ferden til nettopp mine forfedre plottes inn på kartet ved hjelp av Y-kromosom-markørene M168 > M89 > M9 > M45 > M207 > M173 > M343. Den samme ruta vil nok gjelde for alle mannlige etterkommere av Anton Edvard Andersen Engvik. Til mine formødre i Nakkenslekta gav mtDNA-markørene meg gruppetilhørighet i haplogruppene L1 > L2 > L3 > N > R > U.

Mine første forfedre, kvinnen og mannen som satte de første genetiske markørene i vår slektslinje, levde sannsynligvis i Nordøst-Afrika, i The Great Rift Valley, den enorme forkastningskløften i jordskorpen fra Eritrea gjennom Etiopia, Kenya,Tanzania til Mosambik.

Jeg har faktisk vært der. Sammen med forfatteren og fotografen Sverre M. Fjelstad besøkte jeg Rift Valley i 1992. I Laetoli så vi fotspor som for over 3 millioner år siden var avsatt i fuktig, vulkansk aske. Etter at asken var nedkjølt og størknet, ble den hard som sement. Et utrolig fortidsfunn som ble gjort kjent av arkeologen Mary Leaky.

 

Den røde ruten viser hvordan mine forfedre på farssiden vandret, fra Rift Valley i Øst-Afrika via Sentral-Asia og til Europa.

 

FARSSIDEN. For 50.000 år siden mener forskerne at mannen som etterlot seg markøren M168 levde i dette området. Klimaforandringer var årsaken til at mine forfedre begynte vandringen ut av Afrika, med steinredskap, evnen til å planlegge og samarbeide, uttrykke seg kunstnerisk, utnytte nye ressurser og fortrenge andre skapninger.

Neste markør er M89. På utvandringen gjennom Nord-Afrika for 45.000 år siden fulgte en gruppe kysten og endte opp i Australia, men mine forfedre tilhørte andre bølge av utvandrere som ekspanderte over gresslandet med mengder av vilt - og inn i Midt-Østen.

De fortsatte mot øst og M9-markøren er fra Iran eller Sentral-Asia, for 40.000 år siden. Denne eurasian-klanen spredte seg både vidt og langt. Ferden gikk over steppelandet, ble hindret av fjellmassiver og endte opp i en region kjent som Pamir Knot, i dag Tajikistan. Her ble stammene av jegere splittet i to grupper. Noen dro nordover inn i Sentral-Asia, mens andre dro mot Pakistan og India.

Ferden går videre mot øst og M45, i Sentral-Asia, markerer et nytt skille. Mine forfedres evne til å tilpasse seg vanskelige levevilkår gjorde at de overlevde istiden i Sibir. Og fra M45 gikk vandringen for en gruppe videre mot øst og inn i Nord-Amerika og videre til Sør-Amerika.

Med utgangspunkt i M45, i genvandringen min, forlot en gruppe Sentral-Asia og satte kursen nordvestover, M207. En gruppe av M207 snudde sørover og nådde sannsynligvis India. Min gruppe vandret vestover og inn i Europa.

På vegen vestover fødtes en mann med et nytt kromosom-mutant som kan spores, M173. Hans etterkommere var de første moderne europeere, og befolket dette landområdet for om lag 30.000 år siden. Hans etterkommere fortrengte også neandertalerne, som allerede levde der.

Istiden for 20.000 år siden tvang mine forfedre sørover, til Spania, Italia og Balkan.
Da isen trakk seg tilbake mot nord, fulgte mine forfedre etter. I Vest-Europa er det svært mange etterkommere av mannen som etterlot seg M173-markøren, særlig nord i Frankrike og på De Britiske Øyer.

M343 er den siste markøren. Den dukket opp for 30 000 år siden og finnes hos etterkommerne av menneskegruppen som dominerte ekspansjonen inn i Europa, Cro-Magnon.

Disse menneskene laget de berømte hulemaleriene i Sør-Frankrike, de hadde kunstneriske evner og laget smykker av skjell, bein og elfenben, primitive musikkinstrumenter og risset inskripsjoner i stein. Mine forfedre visste også hvordan man skulle lage vevde klær av plantefibre og brukte ganske avanserte redskaper av stein, bein og elfenben.

Men hvordan kom genene mine til Norge? Etter hvert som isen forsvant, fortsatte innvandringen mot nord. Hvilken veg vår families forfedre kom er ikke godt å si, kanskje via Tyskland og Danmark eller over Nordsjøen fra England?

 

Den røde linjen viser hvordan kvinnene på morssiden min har vandret opp til Skandinavia.

MORSSIDEN. For Nakken-kvinnene var utgangspunktet det samme, men vår stammor var en kvinne som levde i Afrika for mellom 150 – 170 000 år siden. Hun fødte henne som dannet gruppen L1. Og L1 avlet L2, en gruppe som er funnet i utkanten av Sahara, i Sentral-Afrika og Sør-Afrika. Gruppen er svært dominerende i Vest-Afrika og ble på grunn av slavehandelen overført til USA og gjør seg sterkt gjeldende blant Afro-Amerikanerne.

Så startet ferden nordover og ut av Afrika, med en kvinne som dannet mutasjonen for gruppen L3, for rundt 80 000 år siden. Du kan finne spor etter gruppen over hele Afrika og de var de første moderne menneskene som forlot Afrika – mot nord. Klimatiske forhold påvirket utvandringen. Nomadene fulgte det gode været og de nye jaktmarkene mot nord ettersom iskanten i Europa trakk seg tilbake. Medlemmer av gruppen utgjorde om lag 10 prosent av folkeslagene i Midt-Østen og dannet grunnlaget for to viktige grupper som fortsatte å befolke resten av verden.
En gruppe fra L3 krysset Sinai og Egypt. De fulgte Nilen-vassdraget, som gav dem både vatn og matmuligheter. Etterkommere av disse emigrantene dannet haplogruppen N. Tidlige medlemmer av denne gruppen levde langs den østlige delen av Middelhavet og Vest-Asia. Gruppen N dannet mange undergrupper som spredte seg utover og er funnet i Asia, Europa, India og de amerikanske kontinentene.

Etter mange tusen år i det nære Østen begynte en ny gruppe, kalt R, å utforske nytt land. Noen dro sørover og invaderte Nord-Afrika igjen, andre dro gjennom Anatolia (Tyrkia i dag) og nordover gjennom Kaukasus, Georgia og sørlige Russland. Andre dro til Midt-Østen og Sentral-Asia. Historien til haplogruppe R er komplisert, for de finnes nesten alle steder.

Men ut fra R-gruppen fødtes hun som gav oss U-klanen, vår ytterste grein på slektstreet med røtter i Øst-Afrika. Sannsynligvis ble hun født for rundt 50 000 år siden. Etterkommerne hennes dannet grunnlag for flere undergrupper som valgte sine spesielle leveområder. I dag er etterkommerne deres å finne i Europa, Nord-Afrika, i indianerstammer, blant arabere, nord i Kaukasus og i det nære Østen.

Vår grein av U-stammen tilhører en undergruppe kalt U2. Vi er etterkommere av dem som dro mot nord og inn i Skandinavia, gjennom Finland og Sverige. Haplogruppen U er svært utbredt blant samene og sannsynligvis er det disse nomadene som har brakt våre gener inn i Norge.

 

Kartet viser den enorme revnen i jordskorpen, Rift Valley, som går gjennom Øst-Afrika. Til høgre fotsporene som for over 3 millioner år siden ble laget i Laetoli, av en voksen og et barn og noen dyr.