Adelsslekt på Gjelsten

I anetreet til Nils Andersen Nakken kan vi fem ganger følge slektslinjene tilbake til adelen på Gjelsten. På farssiden hans kan vi følge Anne Amundsdatter Nakken sin slekt og ser at oldefaren hennes, Amund Kleffsnack (på Nakken), ved siden av Joenn Ellingsett, er første mann som er nevnt i heile Nakkebygda. Navnet Kleivsnakken eller Kløvsnakken, kommer av at den gamle markvegen fra Gjelsten og Gjelstenhagaren kommer opp og går framover her. Der var såpass bratt der at det kun var kløv man kunne bruke på siste stigningen.

Ser vi nærmere på slektslinjene blant forfedrene til oldefar Nils Andersen Nakken, går slekta til adelen på Gjelsten slik:

Fra farfaren John Andersen Kringstad Nakken går linja til Anders Johnsen Ellingseter Kringstad – John Olsen Ellingseter – Anne Amundsdatter Nakken Ellingseter – Amund Tomassen Nakken – Tomas Amundsen Nakken og så videre.
Fra farmora hans, Kristi Iversdatter Fiksdalstrand, går neste linje: Margrete Amundsdatter Sørås – Amund Torsteinsen Sørås – Ingeborg Amundsdatter Nakken – Amund Tomassen Nakken og så videre.

Oldefar Nils sin mor, Gjertrud, har tre linjer til Gjelsten. Via hennes far Rasmus Rasmussen Nakken går linja Rasmus Trondsen Nakken – Trond Haldorsen Frostad Nakken – Halda (Haldor) Hansen Frostad – Ingeborg Tomasdatter Nakken – Tomas Amundsen Nakken og videre.

Neste linje går fra Peder Hanibalson Ellingseter Fiksdal og på morssiden hans – Berit Hansdatter Frostad – Ingeborg Tomasdatter Nakken og videre frem til Magdalene.

Siste linje går via mor til Gjertrud: Ingeborg Hansdatter Fiksdal – Hans Pedersen Fiksdal – Peder Hanibalson Ellingseter Fiksdal – Hanibal Nilsen Sørås Ellingseter – Siri Hanibalsdatter Nakken – Hanibal Jakobsen Nakken – Jakob (Hanibalsen Gjelsten) Nakken – Hanibal Jensen Gjelsten og Jens Nilsen Skriver som var gift med Magdalene Tørrisdatter.

Det første tusenåret med gardshistorie, fra år 400 før Kristus til år 600 etter Kristus, hadde det nåværende Fiksdal sokn bare 2 garder, Gjelsten og Rekdal. Etter 1600 økte det på. At bureisinga i Nakkebygda ble gjort av folk fra Gjelsten, forklarer den raske oppblomstringen av Nakkebrukene. Småbrukerne hadde velstandsfolk til å hjelpe seg.

En blomstrende tømmerhandel til Skottland og Holland, foregikk på denne tida. Gjelstenfolket var storleverandører fra saga på Gjelsten. Det er sikkert i årene rundt 1600 at heile nedre Nakkebygda blir rydda for skog, noe navn som Røtern og Tømmervika også forteller om.

Gjelsten-navnet er satt sammen av ordene gilde og stein. Gildestein er faktisk eldste skrivemåten man finner på denne garden. Gilde betyr egentlig offer og dermed er det ordet offerstein som er opprinnelsen til gardsnavnet. På Gjelsten har det nok siden bronsealderen vært en offerplass, ja, kanskje tidligere også.

Sammen med vår slektning og historiker, Eilif Nakken, kan jeg bidra med følgende opplysninger om opphavet til adelsfolkene:

Sønn av Amund og adelsmann, Tørres Amundson Kamp, satt seinere som handelsmann på Igerøya i Nordland. Han var gift med adelskvinne Anngerd T. Kusse, som på morssiden var av Aspa-adel. De fikk ei datter, Magdalene Tørresdatter Kamp, som ble stor handelskvinne i Bergen, på Sunnmøre og i Romsdal. Magdalene brukte samme adelsskjold som faren, og hadde sitt eget segl. Magdalene giftet seg med adelsmannen Jon Tomasson Randell, borgermester i Bergen. Han døde i 1557. I adelsskjoldet hans fra Orknøyene, er det to løpende hunder over kløver.

Øverst: Magdalene-seglet, rekonstruert av Roger Engvik etter studier av lakksegl fra brev no. 792,
bind no 9 i Diplomatarium norvegicum, Bergens Museum og brev om Synes av 14. mai 1592, tilsendt fra Universitetsbiblioteket, Trondheim.
Under: Seglet til Jon Tomasson Randell. To løpende hunder over kløver. Foto: Riksarkivet, Oslo.

Magdalene og Jon fikk barna Tomas Jonsson Randell Tørresen, Carsten Jonsson Randell Tørresen, Anne Jonsdatter Randell Tørresen og Magdalene Jonsdatter Randell Tørresen.

Jon Tomasson Randell døde og Magdalene giftet seg i 1569 med sunnmørsfuten Hans Lauretson (ca. 1565 – 1670). Lauretson bodde på futegarden Søvik og var medeier i garden Synnes. Etter at han døde satt Magdalene som fut på Sunnmøre og leverte regnskap på Akershus festning i 1571. Hun var kanskje den eneste kvinnen i Norge på 1500-tallet som var både skrive- og regnskapskyndig, mener Eilif Nakken.

Rundt 1560 tok Magdalene over skoggarden Fyrde i Volda, som sønnen og adelsmannan Carsten ble styrer av. Omtrent på samme tid tok hun også over deler av skoggarden Spjelkavik, som sønnen og adelsmannen Tomas styrte. På denne tida var det kun denne adelsslekta på Sunnmøre. Magdalene var litt av ei forretningskvinne for sin tid. I 1571 var hun registrert som stor skipsreder i Bergen.

Under hyllesten av arveprins Christian IV (Cristian Kvart) i Oslo i 1582 møtte Tomas J. Randell Tørresen og signerte den norske adelens hyllestbrev til arveprinsen. Det var Tomas sin sønn Amund som tok over garden Nakken i 1603.

Jens Nielsson Skrivar, Giskefut ca. 1563 – 1577, bodde først på Giskegaard, hovedsetet til Giskegodset. Cirka 1571 gifta han seg med enka Magdalene Tørresdatter Randell og flytta til futegarden Søvik på Sunnmøre.

Jon Pedersen var Giskefut fra 1578 og Sunnmørsfut mellom 1584 – 1586. Som Sunnmørsfut tok han sete på futegarden i Søvika. Jens Nielson og Magdalene Tørresdatter flytta ut og tok over Giskegods-garden Gjelsten.

Som enke etter futen Hans Lauretson fører Magdalene først over Synnes-eiendommen på sønnen Tomas, seinere – i 1592 – på sønnen Carsten. Han selger eiendommen i 1597.

I 1603 er Magdalene Tørresdatter Randell eneste driver på skoggarden Gjelsten. Det året skiller hun skoggarden Nakken ut fra Gjelsten. Garden får sønnesønnen og adelsmannen Amund Tomasson Randell Tørresen, som bruker gardsnavnet Nakken og kaller sin sønn for Tomas Amundsen Nakken. Tomas får en sønn som han kaller Amund Tomassen og Anne Amundsdatter, seinere gift på Ellingseter, er datteren til Amund.

I 1603 deles garden Ellingseter også ut fra Gjelsten. Den som driver denne skoggarden er en Jon, antagelig nok en sønnesønn. Navnet Jon blir også brukt av etterkommerne. Jon på Ellingseter kan være kalt opp etter bestefaren, adelsmannen Jon T. Randell. At det er nær slekt kan det ikke være tvil om. Magdalene gav nok ikke bort beste furuskoggardene til andre enn sin nære familie, sier Eilif. Det har han nok rett i.

Handelen Magdalene dreiv i Norge var særlig trelasthandel og fiskehandel. Varene fraktet hun på egne skip, også til utlandet. Hver gang hun ble enke ser det ut til at hun tok over alt etter ektemannen. Videre ser det ut til at hun gjorde sitt beste for å skaffe eiendommer til barn og barnebarn.

Den norske adelen tapte terreng i løpet av 1600-tallet. Adelen mistet grepet og sin opphøyde stilling, med god hjelp av Norges økende mangel på sjølstyre. På 1500-tallet hadde adelen levevilkår, til tross for noen generasjoner med en del frafall. Fra midten av 1500-tallet fremsto adelen mer og mer som en gammel overlevning. Et adelskap var der, både før 1600 og et par hundreår etterpå. Privilegiene overlevde, selv om klassesymbolene som lå i navn og titler etter hvert mistet sin tyngde.

Magdalene Tørresdatter brukte samme våpenskjold som faren.
Bildet er fra Iver Hirtzholms våpenbok som nå ligger i Nasjonalbiblioteket, avd. Oslo, Håndskriftsamlingen, Ms 4o nr. 597. Teksten ved våpnet lyder:
Amund Thorisen som fich frihed aff Kong Hans for sin mandoms skyld, aatte Ringenæs paa Hedmarchen, Wanneskalen paa Felden og meget meere gods. Vingen symboliserte som regel en berømthet eller vern. Hjelmen (rustningen) står for ridderlighet. Den flakte, halve ørna symboliserer en person med anseelse, en som er aktiv i viktige affærer, opphøyet, kløktig og med rask fatteevne. Klok og skjønnsom i saker der tvilen råder. Den franske lilja er egentlig ei stilisert sverdlilje, en iris, som symboliserer reinhet og uskyld.