Peternille og Anton sine to koner - og familiene deres

Anton Edvard Andersen Engvik fikk sitt første barn med Peternille Johansdatter Veiset, som var født i september 1843 på plassen Veisetberget. Veiset ligger mellom Kippervika og Trettevika på Averøya.

Peternille var datter av Johan David Olsen Strand, født i Kristiansund, og Anne Dortea Hallsteinsdatter Veisetberget. Johan kom fra Kristiansund og giftet seg inn på Veisetberget. Han bygslet plassen der Anne Dortea var født. Faren hans het Ole Christensen Strand, men mer vet vi ikke om denne familien.

Anne Dortea var datter av Hallstein Pedersen Astad, som var kommet fra Gjemnes og hadde slått seg til som bruker på Veisetberget under garden Veiset. Moren hennes var Peternella (Nella) Larsdatter Ekkilsøy. Vi kan følge morens aner til gardene Kleiven, Hoel og Dyrset, alle på Averøya.

I juli 1867 fikk Peternella sitt første barn, Johan Johanessen Meeg, som ser ut til å ha blitt satt bort. Siden giftet han seg med Gjertrud Rasmusdatter Øye og slo seg ned i Kristiansund. Men i 1900 arbeidet han midlertidig i en smedfabrikk i Kristiania (Oslo), i følge folketellingen.

Det neste barnet, også født utenfor ekteskap, var Anton Magnus Kristiansen, født i april 1874. Faren var Kristian Nielsen Sildset, fra Averøya og jevngammel med Peternille. Anton ble boende hos moren og i 1875 bodde de på Lille Gjengstø, der Peternille var tjenestejente.

I 1879 foregikk romansen med den 15 år yngre Anton Edvard Andersen Engvik, og det endte med et nytt barn født utenfor ekteskap for Peternille. I november ble Ingeborg Antonsdatter født. Som vi vet ble Ingeborg satt bort, men når Peternille i 1880 giftet seg med almindelig arbeidsmand Andreas Olsen Gaarden fra Bogen på Averøya, fulgte sønnen Anton Magnus Kristiansen fortsatt med på lasset.

Peternille

I 1885 bodde familien i Spanskesmuget 6b i Kristiansund. Da hadde Peternille og hennes mann Andreas rukket å få to barn sammen, Anna født i 1881 på Averøya og Peder født i 1884 i Kristiansund.

Andreas Olsen Gaarden døde i Kristiansund i mars 1895. Peternille flyttet til Hustad i Fræna og døde som fattiglem på Skotten i februar 1923. Hun ble gravlagt på Hustad.

 

Anna Kristiansdatter Røsand ble Anton Edvard Engvik sin første kone, i november 1881. Hun ble også mor til ti av barna hans: Olaf Kristian født i 1882, Albert i 1884, Ingemar Harry i 1888, Anton jr. i 1891, Rudolf Emil i 1893, Johan i 1895, Hilmar Anton i 1897, Borghild i 1898, Agnes i 1902 og Ingeborg i 1904.

Anna var født på Averøya i juni 1863, som datter av husmann Kristian Pedersen Røsand og Berit Olsdatter Kleiven. Anna var barn nummer fem av sju, fire gutter og tre jenter. Peder Olaus var eldst og overtok garden.

Kristian var født utenfor ekteskap i Surnadal, i desember 1814. Moren hans het Rebekka Gabrielsdatter og var også født utenfor ekteskap, på garden Vullum i Stangvik, i november 1801. Faren til Kristian var Peder Olsen Hegset, født i 1796 på Hegsetmoen i Surnadal. Rebekka bruker navnet Tørvig (Torvik) i kirkeboka når sønnen Kristian blir født, så hun må ha hatt tjeneste på en gard under Torvik like før hun kom til Surnadal.

Rebekka var datter av Gabriel Bastiansen Blekkan og Eli Evensdatter Vullum. Da de hadde romansen som resulterte i en uægte datter, var han tjenestekar på garden Hønsvik i Stangvik og hun tjenestejente på Vullum Ytre. Gabriel hadde allerede en sønn utenfor ekteskap og ble siden gift og far til tre jenter og to gutter i Halsa.

Eli Evensdatter vet vi ikke så mye mer om enn at hun var født på garden Eikrem i Straumsnes sommeren 1777. Prestegarden i Stangvik og kirkebøkene brant opp i 1784 og dette har vanskeliggjort undersøkelsene omkring Eli. Faren var Even Pedersen Eikrem og moren Berit Pedersdatter Bekken. Noe særlig mer vet vi ikke om dem.

Gabriel var født på Blekkan i Ytre Stangvik i 1772, der faren Bastian Jonsson hadde vært bruker siden 1769. Moren het Rannei Gabrielsdatter og var datter av første brukeren på Blekkan, Gabriel Gunnarsson.

Etter at Kristian var født dro Rebekka tilbake til Stangvik. I 1835 flyttet hun til Averøya for å gifte seg med husmannen Knud Pedersen Sandbukt. De bosatte seg på Vorpnesset under Rausand i Bremsnes og Rebekka fikk to gutter med sin ektemann. Knud var såkalt husmann uten jord og hadde først kun et hus. Rebekka og Knud bodde på Rausand under folketellingen i 1865 og da var han husmann med jord og med fiske som attåtnæring.

Peder, far til Kristian, ble boende på Hegset i Surnadal og giftet seg med Mali Toresdatter Bævre Skei i juni 1831. Rundt 1835 flyttet de til Naustbakken på Bøvra. De fikk ei jente og en gutt sammen.

Kristian ser ut til å ha vokst opp hos faren, men etter at Peder døde i 1838 dro Kristian til moren på Averøya og ble konfirmert i Kvernes kirke i april 1843. I 1852 giftet han seg med Berit Olsdatter Kleiven og var husmann på Røsandmyra mellom 1851 og 1877.

Berit Olsdatter kom fra Kleiven under Ekkilsøy. Faren var inderst og fisker Ole Kristoffersen Kleiven og moren var Ingeborg Nilsdatter Sørvik. De hadde ni barn og Berit var nummer tre i rekka. Ole Kleiven døde i 1863 og Ingeborg døde i 1882. På både fars- og morssiden var forfedrene til Berit Olsdatter Kleiven gardbrukere på Averøya i flere generasjoner.

Kristian Pedersen Røsand døde på Averøya i desember 1871, han ble begravet på selveste nyttårsaften, mens Berit Olsdatter døde som enke og fattiglem hos sønnen Johan Martin på plassen Steinan under Røsand i oktober 1903.

Datteren Anna Kristiansdatter Røsand var ikke særlig flink ved konfirmasjonen i Bremsnes kirke i 1879. Hun fikk karakteren Neppe godt. Min oldemor må likevel ha vært av religiøs legning for i voksen alder var hun medlem av Metodistkirka. Barna ble døpt og konfirmert i statskirka, og kanskje var det oldefar Anton som bestemte det. Jeg har ikke funnet noe som tyder på at også han var metodist.

 

I 1905 døde Anna Kristiansdatter Røsand og Anton engasjerte etter hvert Sigrid Anna Larsdatter Kvalshaug som husbestyrerinne i Ålesund. Og så - to dager før julekvelden i 1906 - giftet Anton og Sigrid Anna seg. I august 1907 kom deres første barn, Inga. Navnet var nok ikke tilfeldig valgt. Sigrid Anna gav nok datteren navnet Inga for å hedre sin søster Inga, som var død bare 13 år gammel, i juni året før. Tredje barnet med Anton, ei jente i juni 1912, ble kalt opp igjen etter moren sin og fikk navnet Sigrid.

Sigrid Anna, Ole og Inga

Kone nummer to var fra garden Kvalshaug på Kornstad, Averøya. Garden hadde vært i familiens eie siden 1788, og det var Sigrid Anna sin onkel Iver som overtok. Faren Lars måtte finne annet innkomme og arbeidet både som fisker, steinarbeider og bryggemann. På Kvalshaugsida kan vi følge familien bak til Sigrid Anna sin tippoldefar, Peder Iversen Gautvik fra Eide og kona hans, Synnøve Pedersdatter Furnes, fra Sunnylven på Sunnmøre.

Lars fra Kvalshaug på Averøya og kona Dortea Knutsdatter Ringsøy fra Hallarøya på Smøla, fikk seks barn. Sigrid Anna var eldst, innført i kirkeboka som Serianna ved dåpen i 1881, men også skrivemåten Sigrianna er seinere brukt. Når hun også figurerer med etternavnet Visnes er det fordi familien i en periode ser ut til å ha bodd i Eide, før de i 1892 flyttet til Innlandet i Kristiansund.

Dorotea Knutsdatter, mor til Sigrid Anna, har aner tilbake til Sunndal på farssida og til Skarpnes og Klakken i Edøy på morssida.

Broren Peder Kristian ble født i Edøy i 1883, så da hadde nok familien et kortere opphold i dette prestegjeldet. Av folketellingen 1900 går det fram at han er straffange i Namsos, men fyrbøter av yrke.

En annen bror, Iver Sigvard, var født på Kvalshaug i Kornstad, men ble døpt i Eide. Han var også fyrbøter og flyttet til Ålesund i 1911 for å gifte seg med Marta Laura Jonetta Larsdatter Vestnes fra Valen i Borgund. Hun var tvilling. Ble født sammen med søsteren Elen Anna i 1887, som barn av Lars Rasmussen Vestnes og Berthe Katrine Arnesdatter Valen. Iver og Marta fikk sønnen Sigvart i januar 1911 og giftet seg i april. Men i oktober, sju måneder etter bryllupet, døde Iver av tuberkulose i Ålesund. Sønnen Sigvart Iversen Wisnes døde i Ålesund i 1984.

Søsteren Ane Marie Josefa ble født på Visnes og døpt i Eide i 1890. Med fyrbøter Edvard Halvorsen Myklebust fra Vågen i Kristiansund, fikk hun sønnen Peder Ingvald Leonard utenfor ekteskap i juli 1906. Han ble født i Ålesund, og det er all grunn til å anta at Ane dro til søsteren Sigrid Anna for å føde barnet. Sigrid Anna var nok på dette tidspunktet husbestyrer hos familien Engvik. Det var ikke før i desember dette året at Sigrid Anna og Anton giftet seg. Vi merker oss at Sigrid Anna også bruker navnet Leonard som mellomnavn på sønnen sin når hun og Anton i 1910 får Ole.

Da Peder Ingvald Leonard var ett og et halvt år gammel kom han til Lia (Reierlia) i Eide og der vokste han også opp. I 1953 fikk han departementets tillatelse til å bruke slektsnavnet Lien. Han ble gift i 1953 med Ivarna Gården, fra Revsnes i Fosna. De bodde i Kristiansund, hvor Peder døde i 1989.

Ane Marie kom til Lia som tjenestejente i 1908. Etter noen få år fikk hun tuberkulose og ble lagt inn på Vonheim i Tingvoll. Der lå hun i 10 år og døde der i juni 1920. Hun ble også begravet i Tingvoll.

Inga, det neste barnet til Lars og Dortea, later til å være født i Kristiansund i 1893. Hun bodde hjemme hos foreldrene i Kristiansund ved folketellingen i 1900. Det kan se ut til at Lars og Dortea døde like etter århundreskiftet, for Inga havnet i forpleining i Nasvika på Averøya og døde der av hjernehinnebetennelse i 1906.

Knut ble også født i Kristiansund, i 1898. Han ble konfirmert i Kornstad i 1911, fordi han etter foreldrenes død var plassert hos familien til faren på Kvalshaug. Han omkom under et forlis under fangst i Vesterisen våren 1917.

Sigrid Anna var meldt flyttet fra Visnes i Eide til Kristiansund 18. mars 1895 (Eide kirkebok).

I folketellingen 1900 bor Lars Pedersen Wisnes,  med kona Dortea og fire av barna i et almindeligt Vaaningshus i Kristiansund. Vi vet at Sigrid Anna ble konfirmert i byen, sannsynligvis i 1896, men i 1900 var hun tjenestejente på Nordmøre amtsskole på garden Gyl i Tingvoll, med ansvar for kreatur og husstell.