Navn, kirkebøker og barnefødsler

En artig opplevelse i løpet av tiden jeg har arbeidet med slektsforskningen, var å se av kirkebøkene hvordan enkelte navn lot til å være populære i perioder og i enkelte geografiske områder. Flere av navnene Anton brukte på sine barn, er navn som på den tiden var mye brukt i Trøndelag og på Nordmøre. Jeg har også funnet at navnet Tøri, som min eldste datter heter, var mye brukt i Ørskog og i Tresfjorden på 1800-tallet. Og på Nordmøre. Det var ukjent for meg inntil nå. Det kan også se ut til at Ingeborg Antonsdatter Hasselø har hatt nære relasjoner til sin fars familie. Hun har faktisk brukt flere av sine halvsøskens navn på egne barn, her finner vi både Johan, Albert, Olaf, Ingemar og Agnes.

Egil og jeg har alltid syntes at det var rart at moren vår het Jenny Nelly Kaspara og når vi hørte mellomnavnene på en del andre familiemedlemmer ble det, om ikke knising, i alle fall bevegelser på smilebåndet. Men disse rare navnene var faktisk in-navn på den tiden våre forfedre fikk dem. Det viser kirkebøkene. Både Jenny og Kaspara var kjempepopulære navn i Ålesund tidlig på 1900-tallet. I Ålesund kan man finne Jenny Kaspara, eller navnene i andre kombinasjoner, på side etter side i kirkeboka.

Albert giftet seg med Alette Eltvik fra Selje. Når man ser i kirkeboka for Selje på den tiden Alette ble født og døpt, skulle man tro at der var ei Alette på annen hver gard.

Når vi ser hvordan de merkelige navnene fra vår barndom kommer igjen, skal vi kanskje ta som lærdom at vi ikke ler av hva folk heter, men aksepterer at hver tid har sine favoritter. Det er snakk om mote, på samme måte som med klær.

Fordi man i eldre tid tok navn etter stedet man bodde på, var det vanskelig å vite hvilke navn man skulle bruke på enkelte personer. Et eksempel er Marit Ellingsdatter Rønsberg, oldemor til Ingeborg Arntsdatter Eggen på farssiden. I Selbu bygdebok er far til Marit skrevet som Erlend. I kirkeboka er han i omtrent alle sammenhenger skrevet inn som Elling Olsen eller Elling Olsen Moslett, men som Rønsberg når Marit blir døpt. Hun ble født på Rønsberg, der foreldrene losjerte på den tiden. Men siden faren giftet seg opp igjen med Kristi Pedersdatter fra en plass under Rolsetbjørgan, kom også dette navnet i bruk. Det er etternavnet Rolsetbjørgan slektsforskeren Kåre Hasselberg har gitt oss.

Når Marit gifter seg med Ole Jonsen Moslett, er hun ført inn i kirkeboka som Marit Ellingsdatter Stubbe. På den tiden tjente hun på garden Stubbe. Når hun dør føres hun inn i kirkeboka som Marit Erlingsdatter Moslett, så her er det ikke lett. Skal vi kalle faren Erlend, Elling eller Erling? Skal vi kalle Marit for Rønsberg, Rolsetbjørgan, Stubbe eller Moslett? Jeg har valgt Elling-navnet på faren, for jeg ser at det er dette navnet som blir skrevet i kirkebøkene på de som er foran ham. Jeg har også valgt navn etter stedet der Marit ble født, nemlig Rønsberg. Moren Ingeborg er også fra garden Rønsberg og det er der hun dør. Rolsetbjørgan eller Stubbe tror jeg blir litt perifert.

Litt spesielt har det vært å lese hva prester og klokkere har ført inn i kirkebøkene. For rikfolk kan man av og til nesten føle ærefrykten, gjennom titler og herskapsadresser innført. De nederst på rangstigen ble skrevet som fattiglem eller fattigforsørget, og i Selje har en prest eller klokker i mars 1887 skrevet inn en avdød slik: Dreng og Idiot Bernt Knud Jakobsen… Slik ble antagelig en evneveik behandlet ved utgangen livet sitt, etter å ha blitt sett på som en bygdetulling når han levde. En prest i Trondheim skrev slik om en konfirmant: Nesten idiot, har begaaet tyveri..

En annen oppsiktsvekkende oppdagelse var mengden av barn ført inn i kirkebøkene som uægte, som født utenfor ekteskap. Foreldregenerasjonen vår, og besteforeldrene våre, snakket ikke om slike saker. Det var hysjgreier og tabu, forbundet med skam. I dag er det heldigvis ikke slik. Samlivsformene har endret seg og samfunnet er mer åpent. I alle fall er det ingen tvil om at det den gang må ha blitt født flere barn utenfor ekteskap eller samboerskap enn i vår tid. De var nok ikke så prektige som de gav oss inntrykk av, generasjonene før oss.

Kirkebøkene har vært uvurderlige i slektsgranskningen. Her har man fått opplysninger om og datoer for fødsler, dåp, konfirmasjon, ekteskap, inn- og utflytning og død. Kirkebøkene har også gitt opplysninger om foreldre, besteforeldre, faddere, fødested, bosted, kristendomskarakterer(konfirmasjon) og dødsårsaker. Likeså om vaksinasjoner og sjukdommer i noen tilfeller.

Pikenavnet Ingeborg ser vi ofte brukt. I slektsmaterialet finner vi rundt 35 kvinner med dette navnet. I generasjonene foran tippoldemor Ingeborg Arntsdatter finner vi 10 kvinner med navnet Ingeborg. Anton får to jenter som han kaller Ingeborg. Den første datteren som han får utenfor ekteskap med Petronille Johansdatter Veiset og datteren med sin første kone, Anna Kristiansdatter. Ingeborg som emigrerer til USA og blir gift med John Woller. En av sønnene kaller han Ingemar. Den første Ingeborg Antonsdatter kaller sin første datter med Tørris Hasselø for Ingeborg Olvilda. Og Antons sønn Hilmar, min farfar, kaller den yngste av sine døtre for Ingeborg Emilie.

Ingeborg Emilie Engvik Berntsen.

Ingeborg Arntsdatter Eggen ble innført i kirkeboka for Strinda (Lade) som konfirmant nummer 40 den 23. april 1854 - og det manglet en måned på at hun var 18 år. Hvorfor hun ble konfirmert så seint vet vi ikke. Hun fikk karakteren G i kristendomkunnskap og Mg i flid. Likeså står det at hun hadde hatt naturlige kopper (vannkopper). Under: Utsnitt av innførselen da Ingeborg ble konfirmert.

Kirkeboka for Bremsnes forteller at Tørris Johannesen Hasselø har giftet seg med Ingeborg Antonsdatter Engvik, familienavnet er her skrevet med g av presten eller klokkeren. Det står også anført at hun var konfirmert i Metodistkirken i Kristiansund, hvor Antons første kone var medlem.