Kjempa, Ingeborg Arntsdatter Eggen, mor til Anton Engvik

Ingeborg Arntsdatter Eggen var en vakker kvinne og hun stammer i minst ti generasjoner fra husmannsfolk og gardbrukere i Selbu. Hun ble født 10. mai 1836 på Moslett og foreldrene var inderst Arnt Morset og Ingeborg Olsdatter Mogardsmoen. En inderst var en person (eller et par) som leide rom på en gard. Det kunne være personer som ventet på å få leie seg en husmannsplass, som var omreisende skomakere, skreddere, sesongarbeidere, fattige, sjuke eller svært gamle personer. Inderster tilhørte en sosial gruppe som ventet på noe, enten til det bedre eller til det verre.

 

Nede til høgre på kartet ser vi hvor Ingeborg så dagens lys, på Moslett.

I årene 1835-36 var det bare innført ett barn med navnet Ingeborg Arntsdatter i kirkeboka for Selbu. I Selbu bygdebok (bind 4) fant vi henne og familien dels på plassen Enan under Morset og dels på plassen Storodden under gården Hammer. Familien flyttet til Strinda i 1840, kom tilbake til Selbu noen år seinere (ca. 1843), men flyttet til Strinda igjen omkring 1850.

Det ser ut til at Ingeborg i tillegg har tjent på garden Eggan i Selbu. I bygdeboka (bind 7) står det også at Arnt brukte etternavnet Eggen. Dette viser at det er riktig familie som er identifisert.

Ingeborgs far Arnt er et litt spesielt tilfelle. Ingen vet sikkert hvem faren hans var. Arnt var i følge Selbu bygdebok kjent som Arnt Farlaus. Det står ikke noe om at kirkeboka faktisk nevner en mulig far, nemlig Jon Olsen Mann på Hårstad. Presten har seinere strøket ut innførselen om farsangivelsen og i stedet skrevet at moren ikke har oppgitt

Pilene viser Eggan (til venstre) og Ingeborgs fødested Moslett (til høgre).

noen far. Moren, Ingeborg Arnsdatter Fossan, døde 32 år gammel i barselseng på Fossan den 25. mars 1808, ei uke etter at Arnt ble født. Hun kan ha vært mer eller mindre bevisstløs mellom fødselen og sin død. Det er litt merkelig at hun ikke har oppgitt noen far til barnet. Når det gjelder innførselen om Jon Olsen Mann, har kanskje Ingeborg sin familie og naboer hatt mistanke om at Jon kunne være barnefaren, og fortalt presten dette.

Arnt Morset (eller Arnt farlaus), far til tippoldemor Ingeborg, ble altså født 18. mars 1808 på garden Fossan i Selbu og ble hjemmedøpt. Sannsynligvis fordi der oppstod komplikasjoner som førte til at moren døde i barselseng sju dager seinere.

Den første kjente brukeren på Fossan er Jon på «Fossen» som betalte 2 mark smør og 4 mark mel i leidang av garden i 1548. Dette er bare halvparten av hva garden senere stod i, så den er rimeligvis ryddet på nytt ganske kort tid før, men ikke brakt i full hevd i 1548. I 1557 het brukeren Gregers - et helt enestående navn i Selbu. Dessuten var det en dreng på garden, Ingbrigt, som svarte skipsskatt det året. I den neste kilden som navngir brukeren, i 1609, er brukeren Bård, også omtalt som Bardo, men det er tydeligvis en og samme mann som står som bruker en årrekke framover.

Bardo-navnet kan vise slektsforbindelse til gamle Bardo Stamnes som levde i 1520. Når bygselen gikk over på sønnen er umulig å avgjøre sikkert. I 1645 blir Bardo skattlagt for kone, to sønner og to døtre. I 1644 er Bardo Bardosen Fossum - født mellom 1606 og 1616 - registrert som soldat. Sannsynligvis er det denne Bardo som er ført som husmann under gården - med hustru, men uten barn – i koppskatten i 1645. Bardo den eldre hadde også en datter, Mali, som ble gift til Stamnes, og en sønn, Simen.

Bardo den yngre hadde antagelig overtatt bruket en tid før Titus Bülches manntall ble tatt opp i 1666, kanskje fra først på 1660-tallet. Han hadde sønnen Jon Bardosen, født i 1661.

I Bardo den eldres tid hadde garden en husmann, Arn, født ca. 1590, som i det minste holdt til her i en tjueårsperiode etter 1647. I 1658 bygslet Jon Olsen Fossumb ødegaard som hans fader brugte. Dette bruket må ha vært en part - nærmest en husmannsplass. Jon Olsen ble for øvrig dømt for leiermål med Anne Olsdatter samme året, i 1658. De lovet å ekte hverandre og gjorde det nok også. Vi hører ikke mere om dem.

Jon Bardosen overtok Fossan etter faren omkring 1685, skjønt faren er ført som bruker både i 1688 og 1689.

Fossan var i første halvpart av 1600-tallet en av de få gardene i bygda med Bardo-navnet. Denne slekta satt på garden til midten av 1850-åra, til sist bare som husmannsfolk. I 1690 var bygselfolket her ille ute. Eieren av garden ga Torsten Nilssen Halck bygselbrev, da han mente at den gamle brukeren hadde forbrudt bygselen. Men Bardo-familien protesterte og resultatet ble at Torsten måtte vike.

Eldste sønnen til Jon Bardosen, han som tok igjen Fossan fra Torsten, hette merkelig nok Arn, et navn som senere også ble brukt her. Han ble gående heime som dreng. Det ble nest eldste, Ola, som tok over, men han døde forholdsvis ung. Og våren 1737 ble det holdt skifte. Det ble registrert 1 rød grahest, tjue år gammel, 5 kyr, 2 kviger, 1 okse, 2 årskalver, 8 sauer og 1 liden Purke, men med fire unger. Boet var skyldig justisråd Schøller, gardeieren, 16 riksdaler, men ga overskudd. Ola hadde tre ugifte søsken - Arn, Marit og Berit – og de krevde tilbakevirkende tjenestelønn for fjorten år. Gamle Berit Olsdatter, moren deres, hevdet at skiftet etter mannen hennes, Jon Bardosen, heller ikke var gjort opp. Pengene fikk bein å gå på, med andre ord.

Da Ola Jonsen og moren hans var død, fikk broren Bardo bygselbrev på garden fra forvalteren av domkirkegodset. Enka og barna etter Ola ble satt utenfor, trolig på et lite kår. Planen var kanskje at Bardo, som var gift med Marit Persdatter Flønes, skulle ha halve garden. De bodde iallfall her og tok nå over drifta av det heile. De hadde i alt seks sønner. De to eldste ordnet seg med gardenker, på Sandvik og Svinås, slik at det ble den tredje som fikk Fossan. De to yngste sønnene ble gifte, men døde ganske unge. Dersom de hadde fått leve, hadde garden kanskje blitt delt.

Det ble Fossan i 1821. Økonomien til Bardo-folket ble imidlertid aldri god etter denne gardhandelen og i 1850 ble det holdt auksjon over Fossan. I årene som fulgte ble garden solgt og stykket opp flere ganger.

Yngste sønnen til Bardo og Marit var Arn, født i 1746. Han arbeidet i gruva til Mostadmarkverket og giftet seg i 1768 med Marit Persdatter Balstadtrøen. De fikk fem barn og den nest yngste var Ingeborg, født i 1777. Hun som ble mor til Arnt farløs.

På den relativt rettlinjede Selbustrandstranda skyter Stamnesgarden fram med et lite og butt, men likevel karakteristisk nes. Dette har gitt gården navn. Arnt ble oppfostret på Stamnesbakkan, hos Ingebrikt Persen fra Balstadtrøa og kona Ingeborg Olsdatter Svinåstrøen. De var visstnok bureisere her. Og Ingebrikt var onkel til Arnt sin mor.

Men Arnt kom tidlig i tjeneste som dreng på Morset nordre, hos Ingeborg Bardodatter Fossan, en yngre søster av Arn Bardosen Fossan, morfaren hans. Ingeborg Bardodatter var gift med Torger Olsen Morset, som druknet i elva Nea den 21. september 1805. Paret var barnløse, men i tillegg til Arnt hadde de to pleiebarn.

Morset var delt i to bruk allerede i 1520, men siden det ene opprinnelig var privateid, mens det andre var eid av Domkirken, er det rimelig greit å holde brukene atskilt heilt fra de eldste tider.

Morset er den desidert flateste garden i Selbu, med et høyeste punkt så vidt over 170 meter over havet - da unntatt Skarpkalen og Stigamelene. Tun og dyrket mark var før i den midtre og østre delen av valdet, mens det vestre - Fætta - var olderbevokst, ofte overflødd grasmark bare egnet til beite og slått. Først i senere tid er heile valdet dyrket opp til sammenhengende åkerjord. Morsetgarden er omgitt av Nea, som gjør en mektig sving rundt tre sider av valdet. Bare i øst støter garden mot en nabo - Hoem.

Morset er en av mange -setgarder i Selbu. En regner med at de ble ryddet i vikingtida. I motsetning til de fleste andre ligger garden ikke nordvendt og er trolig av de eldste innen denne navneklassen. Hoem er sikkert opphavsgarden. Ingen andre er aktuelle og topografien tilsier ellers at garden er utgått herfra. Det er ikke gjort arkeologiske funn her. Det er tvilsomt om garden ble lagt øde etter Svartedauen, i alle fall kan det ikke ha vært for lang tid siden garden hadde tre brukere, hvorav en husmann, så tidlig som i 1520.

Betydningen av førsteleddet Mor er noe uvisst. Skrivemåten i de eldste kildene er ganske fast: «Morsetter» (1520), «Morset» (1542), «Mordsett» og «Morsetther» (1548), den siste også i 1557, fra 1660-årene nesten alltid Morset.

Det gammelnorske «mór» betydde rett fram mo eller sand-/grus-slette. Etter topografien skulle dette være den beste forklaringen på Morsetnavnet, for sand og grus er det sannelig nok av på denne sletta som er bygd opp av elva.

28. mai 1833 giftet Arnt Morset seg med Ingeborg Olsdatter Mogardsmoen fra Brurgommoen på Moslett i Selbu. Det ble lyst for dem i kirka palmesøndag, skjærtorsdag og andre påskedag og bruden må ha vært høygravid siden sønnen Ola ble født på Moslett allerede 5. juli. Vår tippoldemor Ingeborg ble også født på Moslett, 10. mai 1836. Sjøl om familien bodde på Rolvsplassen under Morset, følte vel den kommende mor at det var tryggest å være hjemme på Moslett.

Mellom 1833 og 1837 er Arnt og Ingeborg brukere på Rolvsplassen (Enan) under Morset.

I årene 1838 til 1849 er familien brukere på Storodden under garden Hammer.
Sjøbygda ved Selbusjøen begynner ved Hammer. Det er ingen tett grend som Mosletta, gardene ligger spredt langs sjøen og det er til dels lang avstand mellom dem. De er alle små og har til felles at de er unge, ryddet på 1600-tallet. Hammer er den østligste av gardene og ligger nær Vikvarvgrenda. Den er også den eldste av rydningene, bygslet for første gang i 1612, som engslette. I 1832 ble Hammer halvert og Per Anderssen Fuglem kom inn som eier av den ene halvparten. Fuglemskogen ble seinere solgt og delt i Hammer østre, Storodden og Fuglemsbjørga.

Når Arnt havnet på Storodden var det fordi ingen av barna etter Jon Olsen fra Mebakken og Gjertrud Persdatter fra Fossan, ville overta. Jon og Gjertrud var trolig bureisere på Storodden og Arnt var av slekta til Gjertrud fra Fossan.

I 1840 var Arnt en kortere tur til Strinda.

I løpet tiden familien bodde på Storodden ble barna Marit (1844), Arnt (1846) og Kirsti (1849) født. Familien flyttet til Lademoen i Strinda rundt 1850. Her ble den siste i søskenflokken til vår tippoldemor Ingeborg født i 1854. Han fikk navnet Johan Edvard, samme mellomnavn som Ingeborg seinere gir sin sønn Anton til mellomnavn. I Strinda gav Arnt opp bondeyrket og ble tømmermann. Han tok seg etter hvert jobb som snekker i Vadsø, og 4. mars 1858 falt han ned fra et stillas og slo seg i hjel.

På denne tiden er datteren Ingeborg gravid i siste måned og klar til å føde, uten å være gift. I kirkebok for Strinda finner vi at pike Ingeborg Arntsdatter Eggen den 27. mars 1858 fødte en uekte sønn, som 23. mai samme år ble døpt og innført i kirkeboka som Anton Ingvard. Dette var nok feilskriving av presten for gutten kalte seg seinere Edvard.

Ved fødselen oppholdt Ingeborg seg hos sin mor og enken Jonetha Joraas i Bakmælen på Bakkestrand. De to enkene ser ut til å ha fungert som jordmødre. Ungkar og soldat Anders Rasmussen Saltnesløkken av 1ste musketerkompani var barnets far. Blant fadderne var Ola Arntsen Eggen, Ingeborgs eldre bror. I 1855 fikk samme Ola en sønn, Arnt, utenfor ekteskap med Ingeborg Arnsdatter Moslett. Da var Ingeborg Arntsdatter Eggen en av fadderne.

Ingeborg Olsdatter Mogårdsmoen, mor til min tippoldemor Ingeborg, kom fra Brurgommoen eller Moslettmo, en husmannsplass under Moslett. Forskerne mener at middelaldergarden Modestader ble delt i de to gardene Moslett og Mogard i tidlig nytid. Dette bekrefter også fornminner herfra.

Fordi Moslett og Mogardsnavnene ble brukt om hverandre langt opp på 1600-tallet, er det for den eldste tida umulig å sette opp atskilte bruker-rekker for de to navnegardene og de enkelte brukene. I 1617 satt der en Jon som odelsbonde i Nygarn, Moslett. Nygarden finner man tilbake til 1790, men hva som var Gammelgarden er ikke godt å si. Brurgommoen hørte opprinnelig Nygarden til.

Jon Olsen fra Krokstad og Kirsti Gunnarsdatter fra Nordigarden Rønsberg satt som brukere her mellom 1792 og 1805. Av de 11 barna deres var det den femte i rekka, Ola født i 1775, som overtok. Ola Jonsen Moslett giftet seg i 1807 med ei jente som også kom fra en plass under garden Rønsberg, Marit Erlendsdatter Rønsberg, født 1783. De fikk tre barn. Nummer tre var Ingeborg Olsdatter, som giftet seg med Arnt farlaus Morset. Hun ble født på Brurgommoen, Moslett den 9. desember 1814.

Etter at mannen Arnt var død i Vadsø ble Ingeborg Olsdatter boende på Lademoen i Strinda. Hun er i følge folketellingen 1865 å finne i Bakkestrand som enke og losjerende arbeiderske Ingeborg Olsdatter Eggen. I 1861 hadde hun fått en datter utenfor ekteskap med en John Johnsen Løkke. Datteren er ført inn i kirkeboka som Helene Dorthea Løkke. Tippoldemor Ingeborg Arntsdatter er en av fadderne hennes. Helene vokste opp hos moren og kalte seg Helene Dorthea Eggen i 1865.

I 1875 bor Ingeborg Olsdatter Eggen sammen med de to ugifte sønnene Arnt og Johan Edvard på Rosenborg i Trondheim. De to brødrene er henholdsvis oppasser og løsarbeider. Moren er enke og arbeidskone. I folketellingen 1900 ser vi at hun er kommet på Fattighuset i Kongensgate i Trondheim og hun dør her året etterpå av bronkitt, den 13. november 1901. Fattiglem og snekkers enke Ingeborg ble begravet ved Vår Frue kirke i Trondheim 18. november 1901.

Arnt og Johan Edvard har i 1900 blitt familiefolk. Arbeidsmann Arnt er gift med Anna, født i Trondheim i 1835. De bor i Nye Aasvei 18 fra 1889 og her finner vi dem helt frem til 1917. Da er gaten omdøpt, så adressen er Byåsvei 18. Om Arnt i 1918 er død, eller om han bare har flyttet, vet vi ikke. På dette tidspunktet er han 71 år.

Sjauer og arbeidsmann Johan Edvard er antagelig rundt 1886 blitt gift med Andrine, født i Molde i 1847. De har en datter med navn Ragna, født i Trondheim i 1886. Familien bor i Strandveien på Lade fra 1893 til 1895, i Klostergaten 18 fra 1896 til 1899, men er flyttet til Søndre Jonsgate 4, i samme byområdet, i 1900. Her bor de også i 1920, og da er Johan 66 år.

De to søstrene til Ingeborg Arntsdatter, Marit og Kirsti, vet vi ikke så mye mer om.

Ingeborg giftet seg ikke med Anders Rasmussen Saltnesløkken. Hun er sammen med sønnen Anton Edvard, meldt utflyttet fra Lade i Strinda, til Kristiansund, den 3. november 1858. Det er feilaktig oppgitt at hun var 28 år, for hun var 22. Som i dåpen ble det også denne gangen i kirkebøkene, både i Strinda og Kvernes, innført navnet Anton Ingevard på sønnen. Ingeborg dro ikke til Kristiansund, men til Kvernes på Averøya. I Kvernes kirkebok står hun innflyttet fra Strinda til Eggen i Steinsvika for at giftes.

Vi vet ikke hvordan Ingeborg og Ole møtte hverandre eller hvordan dette giftermålet kom så raskt i stand etter at hun fikk Anton. Hun ble jo gift bare et år etterpå, samtidig med at Anders Rasmussen Saltnesløkken døde i Trondheim. Det er derfor trolig at hun fra før kjente Ole Torgersen Eggen, som hun giftet seg med i Kvernes kirke på Averøy den 25. april 1859. Han var husmann og skomaker på Eggen under Steinsvika.

Brudgommens far oppgis i kirkeboka som Torger Eggen og brudens far Arnt Eggen. Det kan kanskje virke litt forvirrende om en ikke er klar over at navnene stammer fra to forskjellige Eggen-garder, en i Selbu og en på Averøya.

Ole Torgersen var sønn av Torger Andersen Gunnes og Ragnhild Pedersdatter Brennryen. Torger var født i 1795 i Rennebu og Ragnhild kom fra Folldal. De var kommet til Kvernes fra Rennebu i april 1831. De skulle egentlig til en bygslet plass under garden Øyen i Eide, men dit kom de ikke før i 1834. I 1832, året etter at familien kom til Kvernes, ble sønnen Anders født på prestegarden der. Torger var da såkalt lottebruker, forpakter på prestegarden.

Ole ble født på Øyen 23. august 1834, og i tillegg til Ole og Anders hadde Torger to eldre barn som var født i Rennebu, Kirsti (f. 1825) og Peder (f. 1829).

Bare et år etter at Ole ble født på Øyen, døde moren Ragnhild. Det ser ut til at Torger like etter Ragnhilds død flyttet med barna til foreldrene sine, Anders Torgersen Geitrygglien fra Folldal og Kirsti Olsdatter, som bodde i Kjørsvika.

I 1841 giftet Torger seg opp igjen med Kari Andersdatter (Bjørkåsløkken) Engvik, enka etter Ole Olsen Lånkeggen i Steinsvika på Averøya. De ble boende på et stykke under garden Steinsvik, kalt Engvikmyra. Plassen lå ovenfor veien ved bytet mot Engvika. Kari døde allerede i 1845 og Torger giftet seg for tredje gang 14. april året etterpå med Berit Larsdatter Kvalvåg fra Kvalvåggeilen i Frei. I 1862 døde Torger Andersen Steinsvik, som han da kalte seg, den 15. august og Berit den 20. august. Begge døde av lungebetennelse. De ble gravlagt samme dag, 21. september. Plassen gikk tilbake til Steinsvika.

Da Ingeborg giftet seg med Ole, ble Anton adoptert av sistnevnte. Året etter bryllupet, i juni 1860, flyttet Ingeborg, Anton og Ole til Kristiansund. Vi vet ikke hva de gjorde der, men sannsynligvis hadde Ole arbeid i Kristiansund en kort periode. I Kristiansund fikk Ingeborg sitt første barn med Ole Torgersen. Hun fikk til sammen fire barn med ham, men siden de allerede i november 1862 flyttet tilbake til Steinsvika, ble de andre barna født på Averøya.

Anton sin halvsøster Ragna Birgitte var født i Kristiansund i 1861. Hun døde på Averøya av tuberkulose i 1887.

Theodor Olaus ble født i Steinsvika 24. april 1864. Han giftet seg med Beret Marie Andersdatter Hjelset og utvandret til South Bend, Indiana i USA den 31. mars 1888. Theodor ble formann på støperiet til Oliver Farm Equipment Company. Han og Beret fikk fire gutter og to jenter i USA.

Peder Olaus ble født i Steinsvika 5. mai 1870 og giftet seg i 1892 med Ellen Marie Hansdatter Loe fra Kjørsvika. De fikk sønnen Olaf Høyer i 1893 og utvandret til USA.

Johan Oluf ble født i Steinsvika 3. desember 1874 og dro 25. mars 1891 til familien i South Bend, Indiana, USA. Han ble sjuk av tuberkulose og kom hjem. Han døde ugift i Kvernes i 1898.

 

Til venstre Theodor Olsen i South Bend, Indiana. Til høgre Olaf Høyer Olsen, sønn til Peder, som ble ortoped og kirurg. Her har han tydeligvis avlagt en eksamen og sendte bilde til familien i Norge.

 

Ole Torgersen tok over plassen Eggen etter Ole Olsen Lånke eller Lånkeggen, han som hadde gitt navn til plassen Eggen i Steinsvika. Det er mulig at stua til Ole Lånkeggen sto på Engvik-grunn, for i kirkeboka er han nevnt som Ola Lånke, boende i Engvika. Det sies at Ole Torgersen som voksen var enøyd og at han hadde vært maskinist på en båt som het Ripa.

Ingeborg var en sliter og hun var sterk. Når man ser på nevene hennes, på et bildet som er tatt i Ålesund i 1907, ser man arbeidsnever. Hun ble kalt Kjempa, for hun kunne løfte ei tønne sild og bære den på ryggen opp bakkene, forteller Ole Engvik. Men Ingeborg var også ei vakker dame, det vitner bildene av henne om.

Ingeborg var en flott dame og nevene forteller at hun også var en arbeidskvinne. Dette bildet er tatt i forbindelse med at hun fylte 70 år i mai 1906. Hun var hos fotograf Simonnæs i Ålesund og poserte.