Hvorfor Ålesund?

Skal vi forstå hvorfor familien Engvik endte opp i Ålesund, en gang mellom 1902 og 1904, må vi se litt på historien for byen. Fiskeri hadde stor betydning for Ålesunds vekst. I 1860-årene startet det med et par svenske bankfiskeskøyter som drev bankfiske på Storegga, og som av praktiske grunner begynte å lever fangst i Ålesund. Flere ålesundskjøpmenn skaffet seg etter hvert skøyter som var spesialbygde til formålet. Den nye satsingen i fiskeriene kom så fort at det lokalt ikke var mulig å skaffe kvalifisert, norsk mannskap til skøytefiske. Til og med i 1870-årene var derfor Ålesund som en svensk fiskeriby å rekne.

Sunnmøringene lærte mye av svenskene og tok etter. Allerede i 1880 var det flere norske enn svenske bankkuttere som drev fiske utenfor Sunnmøre. Svenskene ble etter hvert helt utkonkurrert. Nå kom enda et gjennombrudd. Man begynte å bruke dampmotorer ombord i fiskebåtene. I 1890 hadde Ålesund rundt 20 dampdrevne fiskebåter. I 1907 var det i Ålesund og omegn rundt 100 slike dampere.

For fyrbøter- og maskinistfamilien Engvik var det til Ålesund man måtte om man ville ha jobb, på samme måte som for enkelte i familien på morssiden min, som var fiskere fra Fiksdal i Vestnes. Min morfar, Johan Nakken, som også var maskinist av yrke, ble etter hvert eier av og skipper ombord i en av disse dampfiskebåtene, Nordlys. Johan solgte seinere navnet til Det Bergenske Dampskibsselskap (BDS), som brukte det på en av hurtigrutene sine. Da fikk båten navnet Fiksdal.

Anton Engvik kom til Ålesund like før århundreskiftet. Familien hans bodde fortsatt i Kristiansund i 1900, men i 1903 flyttet de til Ålesund. Da hadde bygningssnekkeren Ole Peter Olsen Løvold startet byggingen av en bolig på Haugane, som området mellom Brunholmen og Storhaugen ble kalt. I dag er dette huset Brunholmgata 29.

Ålesund etter bybrannen i 1904. Her er et parti fra Brosundet og vi ser mot Brunholmen og Molja. Der ser vi også at en del dampfiskebåter av den nye typen ligger fortøyd utenfor den kvite Holmbua, som slapp unna flammene. Engvik-familien bodde i Løvolds hus på toppen av Brunholmgata, som står rett under tallet 1 på begge bildene. Huset ble ikke berørt av brannen, men bare så vidt.

Rett under tallet 1 ser vi huset der familien Engvik bodde og bildet er fra 1905. Molja og Skansekaia til venstre. I området der det store huset med mange vinduer står, til høgre på bildet, ligger Aspøy skole og Sjømanns Kvile i dag. Under, rett bak hekken og lyktestolpen, ser vi samme huset, Brunholmgata 29 anno 2007, i farger.

 

Løvold var fra Sykkylven og hadde flyttet til Ålesund i 1896. I 1900 bodde han og to kollegaer fra Sykkylven i Øvregata 6. De er omtalt i folketellingen som trearbeidere ved husbygging. Men Løvold må ha gjort gode penger og bygget i 1903 sitt eget hus på toppen av det som ble Brunholmgata. Huset var ferdig i februar 1904 og må ha vært under bygging da byen brant. Løvold var heldig. Nybygget lå i ly for brannen som raste forbi på andre siden av haugen og her fikk familien Engvik husrom.

Om familien til Anton var kommet til Ålesund i 1903 og mistet et husvære i bybrannen, vet vi ikke. 7. juli 1904, et halvt år etter brannkatastrofen, ble Ingeborg født i Løvolds hus på Haugane. Hun som seinere ble mor til John Woller i Chicago, USA.

15. april året etterpå dør Anna Kristiansdatter Engvik av hjerneslag og blir ført til sin grav fra Haugane. Anton gifter seg opp igjen med Sigrid Anna Larsdatter Visnes i 1906 og før 1911 har familien flyttet over haugen til Hellegata 4. Noen år seinere flytter de sørvestover på Aspøya, til Øvre Strandgate 23. Og her bor Sigrid Anna og Anton til de dør, i henholdsvis 1919 og 1921.

Noe av det siste Anton Edvard Andersen Engvik måtte foreta seg før han døde 31. januar 1921, var å annonsere i Sunnmørsposten at sønnen Ingemar var død i Frankrike. I november 1920 kom budskapet via Handelsdepartementet og presten i Ålesund om at Ingemar Harry var død 6. november på et sjukehus i Bordeaux. Han ble 33 år gammel, sjøl om dødsannonsen gjør ham et år yngre. Sannsynligvis var Anton da allerede kreftsjuk, for han hadde et langt og smertefullt sjukeleie. På nyåret, 3. februar 1921, stod hans egen dødsannonse i Sunnmørsposten.

Dødsannonser fra Sunnmørsposten i Ålesund.

Maskinistene og stuerten i familien Engvik lærte faget på Møre. Noen slo seg til i Ålesund, men noen dro videre ut i verden. Krysset Atlanteren i amerikafart - og i fart til andre spennende himmelstrøk. Tre av dem, Olaf, Ingemar og Johan, kom aldri hjem igjen.

 

Sentralt på Aspøya i Ålesund bodde flere i Engvik-familien. I disse kvartalene, mellom Statsråd Daaes gate til høgre og Gange Rolvs gate til venstre, bodde Hilmar og Olga i Øvre Strandgate 21 (under tallet 1), Anton Edvard og Sigrid Anna, Anton og Thea i Øvre Strandgate 23 (under tallet 2). I hjørnehuset Gange Rolvsgate 3 (under tallet 3) bodde Hilmar og Olga før de flyttet bort til nummer 21 i Øvre Strandgate. I Giskegata 33 (4) bodde Harry og Jenny Engvik. Jennys far, skipper Johan Nakken, eide huset. I hjørnehuset nummer 29 (5) bodde Lilly Klemmetsen som ble gift med Ole Engvik. Flere andre i familiene Engvik og Nakken bodde i nærheten. Øvst på bildet Storhaugen med Runningen, vår fantastiske leikeplass. Møre Kullkran sees nede ved sjøen.