Familien til min farmor, Olga Margrethe Aspen

Olga Aspen Engvik, til høgre, sammen med datteren Oddny, sønnen Harry og ektemannen Hilmar, i hagen utenfor Gange Rolvsgate på Aspøya i Ålesund.

Olga Margrethe Aspen, som giftet seg med Hilmar Anton Engvik på prestekontoret i Ålesund den 22. september 1920, var datter av bryggemann og renovatør Gustav Magnus Martinusen Aspen fra Kristiansund. Gustav var født i Omagata 49a i Kristiansund julaften 1875. Han var yngste sønn til søskenbarna Martinus Olsen Aspen og Guri Olsdatter Bolgen, som hadde giftet seg 13. juli 1868 og flyttet til byen mellom 1871 og 1875.

Martinus var født utenfor ekteskap. Faren var Ole Olsen Hals, født 2. desember 1807 på Hals i Straumsnes, og moren var Anne Markusdatter Nedalstrø, født 26. juli 1807 på Nedalstrø, øvst i Bådalen på Averøya. Anne var søster av Kirsti Markusdatter Nedalstrø som giftet seg med Ole Olsen Abelstad Bolgmyren. Og siden Kirsti og Ole Bolgmyren var foreldrene til Guri, så giftet Martinus seg altså med søskenbarnet sitt.

Anne og Kirsti hadde en søster, Marta, født i 1816. I 1842 ble hun dømt til livsvarig straffearbeid i Trondhjems Tugthus for fødsel i dølgsmål og fostermord. Hun satt inne i 10 år.

Foreldrene til de tre jentene var Markus Olsen og Mildri Nilsdatter fra Stangvik. De slo seg ned på br.nr. 3, Trøa, i Bådalen på Averøy. Markus Olsen Nedalstrø døde der i 1815, 63 år gammel, men Mildri giftet seg opp igjen to ganger og fikk et barn med hver av sine nye ektemenn. Hun døde på Nedalstrø 19. mars 1844, 65 år gammel.

På farssiden kommer slekta til Martinus Aspen fra Todalen. Timann Markusen Holten kom fra Surnadal til Austistun under garden Halle i Todalen i 1737. Han var gift med Kirsti Hansdatter Glæremsvik og fikk fem barn. Timann døde i 1740 og sønnen Markus Timansen Austistun, gift med Ingrid Larsdatter Kvennset, overtok. De fikk fire barn og sønnen Timann Markusen Austistun ble tredje bruker. Han fikk etter hvert økonomiske problemer og måtte flytte fra garden. Han og kona Marit Olsdatter ble husmannsfolk på plassen Bakken. Marit var ganske fin på det og taklet ikke å rykke ned fra gardkone til husmannskone. Det var mange som spøkte og lo av skrytet hennes, fortelles det.

Av de seks barna til Timann og Marit, ble Ole Timansen Halle gift med Ingrid Olsdatter Reiten. Far til Ole og mor til Ingrid var søsken, så her var det nok engang to søskenbarn som giftet seg og som i 1805 flyttet fra Halle i Todalen til Hals i Straumsnes. To år etter at de kom dit ble sønnen Ole Olsen Hals født, som nummer tre i en søskeflokk på sju barn. I 1827 flyttet Ole og Ingrid på nytt, sørover til plassen Jutvika under garden Kanestrøm. Der bygslet de jord og det het seg i papirene at husmanden Ole Timansøn Hals skal ha et lidet stykke eng, som nærmere bliver Ham udvist.

Ole Timansen døde i Jutvika i 1847. Ingrid Olsdatter flyttet til en av sønnene sine på Øydegard og døde der i 1873.

Men sønn nummer tre, Ole Olsen Hals, giftet seg med Anne Markusdatter Nedalstrø den 3. juli 1836, året etter at de to hadde fått Martinus. Ole flyttet til Averøya i april 1835, to måneder etter at Martinus var født, men det tok altså over et år før bryllupet var en realitet. I slutten av april 1838 dro paret fra Averøya til garden Fetten i Tustna. Denne garden ligger på østsida av Golmøya. Jeg vet ikke hvilken plass under Fetten de kjøpte, men oppholdet der ble ikke langvarig. Det kan også ha blitt problemfylt på grunn av sjukdom.

I midten av august 1839 fikk Martinus en bror, Ole Olsen Hals jr. Men så døde Ole senior 10. februar 1840 og knapt et år gamle Ole junior døde den 4. juli samme året.

I juli 1843 giftet Anne seg opp igjen med Peder Johnsen Dalen, opprinnelig fra Øre i Tingvoll. I folketellingen 1865 ser vi at enken Anne Markusdatter og sønnen Martinus er kommet til plassen Mekran under Aspen, en plass som grenser mot Bøyfoten på Aspøya i Straumsnes. Martinus er adoptert av Peder og bor hjemme. Han skrives ikke inn som Martinus Olsen, men som Martinus Pedersen Aspen, siden han er adoptert av Peder. Martinus er 30 år, ugift og livnærer seg av fiske, står det å lese i folketellingspapirene. Når Martinus gifter seg i 1868, er stefaren innført i kirkeboka som Peder Johnsen Aspen.

Her har vi altså opphavet til familienavnet Aspen. Mekran ligger under garden Aspa, som har gitt navn til halvøya Aspøya. Etter at Nålsundkanalen ble gravet gjennom eidet og åpnet i 1901, går sambandet til halvøya over ei bru.

Aspagarden omfattet opprinnelig heile halvøya eller det meste av den. Blant gardene i Straumsnes står Aspa i en særstilling. Den var i lange tider sete for ei framstående ætt, Aspa-ætta, som satte spor etter seg i norsk historie, først og fremst innenfor kirka.
Navnet har nok sitt opphav i trenavnet osp og var opprinnelig navnet på heile halvøya.

Martinus forblir ikke ungkar og fisker. I 1868 gifter han seg altså med søskenbarnet sitt, Guri Olsdatter fra Bolgmyren, som også var født utenfor ekteskap, på Nedalstrø på Averøya. Men foreldrene hennes hadde giftet seg i juli 1836, noen måneder etter at Guri var født.

På farssida kan Guri føre røttene sine til Sel i Vågå. Faren var Ole Olsen Abelstad som bygsla den urydda husmannsplassen Bolgmyra fra garden Øvre Bolgen i 1844. Plassen ble også kalt Murerplassen, for Ole var murer og kona fikk tilnavnet Murer-Kirsti.

Ole Olsen Abelstad ble født utenfor ekteskap i Sel den 21. februar 1817. Foreldrene var Ole Nilsen Sandbakken, som ble 70 år - ingen vanlig alder for en husmann i de dager - og Ymbjør Olsdatter Abelstad. Foreldrene ble aldri gift, Ole Nilsen Sandbakken giftet seg i 1826 med Eli Olsdatter Lårgardseie, mens Ymbjør i 1843 dro til Romsdalen for at tjene.

Flere steder i kirkebøkene på Nordmøre bruker Ole Olsen navnet Grote. Oldefaren hans var Abel Hansen Grote og plassen Abelstad, som er et bruk under garden Grote i Sel, er tydeligvis blitt oppkalt etter denne karen.

Før Guri ble gift med Martinus, fikk hun utenfor ekteskap, 20. desember 1861, datteren Marit med Peder Thoresen Aune fra Surnadal. Marit ble senere gift med Lars Olsen Hønsvik og fikk datteren Marie med ham. Marit var syerske og pedell i Møregata 3, Godtemplarlokalet i Kristiansund. Stefaren Martinus bodde hos henne i 1900 som pensjonist og på det tidspunktet var hun enke.

Barn utenfor ekteskap var det rikelig av i disse slektene, men Martinus og Guri fikk sønnen Anthon Olaus ni måneder etter at de ble gift, den 19. april 1869. Så kom sønnen Peder Olaus 28. september 1871 og på selveste julekvelden i 1875 ble min oldefar på denne siden, Gustav Magnus Martinusen Aspen, født. De to første guttene var født i Aspmekren i Frei, men Gustav ble født i Kristiansund.

Gustav giftet seg med Anna Regine Olsdatter Dalsbø i september 1896. Anna var født 3. oktober 1876 på Småbukt i Heim, Hemne i Sør-Trøndelag, like over fylkesgrensa på Nordmøre. Foreldrene hennes hadde truffet hverandre i Aure. I folketellingen 1875 merker vi oss at losjerende, ugift skogsarbeider Ole Olsen Dalsbø bor på garden Ledal, med Karen Olsdatter Småbugt som sin tjenestepike. Hun ble nok mer enn som så, for 24. mars 1876 giftet de seg i Aure. Han var 30 år og hun 24. Som forlovere opptrer brudgommens far, Ole Johnsen (Ekrem) Mo og halvbroren, Jonas Olsen Mo fra Øksendal i Sunndal.

Og i kirkeboka er det innført at: Forloverne har den 29. januar ærklæret, så vel far som sønn, at påta seg fuldt ansvar for ekteskapet. Og det henvises til henvendelse med 3 bilag fra Biskopen i Journalen No. 31/76. Saken var at Ole Olsen Dalsbø hadde vært en omflakkende kar og ikke sørget for å holde papirene sine i orden. Det skapte problemer for ham når han nå skulle tre inn i ekteskap.

Jeg har fått kopi av saken fra Statsarkivet i Trondheim og brevene forteller litt om språket og tidsånden i geistelige kretser i siste halvdel av 1800-tallet.

Den 27. november 1875 skrev soknepresten i Aure følgende brev til Hr. Biskopen i Throndhjem:

Herved tillader jeg mig at forespørge mig om, hvorledes jeg i nærværende Tilfelde har at forholde mig med Hensyn til et Par Forlovede, for hvem der er udlyst, da han, som vedlagte Attest udviser, har taget Indflytningsattest fra Øksendal 1870 til Hevne, og siden efter eget Opgivende, og hvilket ogsaa Attesten bekræfter, har flakket omkring paa forskjellige Steder, uden fra disse sine mange oppholdssteder at kunne skaffe Oplysning om ægteskabelig Stilling.

I forbindelse hermed tillader jeg mig ogsaa at forklare for Hr. Biskopen, hvorledes jeg i min Embedited har forholdt mig til kirkelige Handlinger i Almindelighed, naar deres udførelse ere bliven mig betænkelige eller tvivlsomme, at jeg nemlig da som i foreliggende Tilfelde indtil videre har standset ellet undladt at udføre Handlingen indtil Erklæring er bleven indhæntet fra foresatte. Jeg har gjerne førend forespørgsel gjort hvad jeg troede burde gjøres – før Sagen forelagdes Overordnede, og først da, naar jeg saa Muligheden til Ordningen af et Fundant Mellemværende,- først da har jeg indberettet Sagen til Erklæring. Nogen lang tid har jeg ikke ladet hengaa. Jeg tillader mig herved ærbødigst at forespørge om, hvorvidt denne min almindelige Regel paa nogen Maade skulde være at misbillige.

Aure Præstegaard den 27. November 1875. Ærbødigst Thormodsæter

Og biskopen svarer sokneprest Thormodsæter i Aure:

I hvorved det staar af medfølgende Attester at Ole Olsen Mo ikke medbringer saadanne Vidnesbyrd, som kan gjøre hans Ægtevielse til nogen glædelig Forretning, antages han dog ikke at kunne efter vor Lovgivning nægtes denne, saafremt han kan skaffe vidnedygtige Forlovere. Disse bør imidlertid foreholdes Kriminallovens Kong. 21 § 23. Præsteattesten følger.

Throndhjems Bispegaard d. 30. November 1875. A. Grimelund

I januar 1876 har Ole Olsen Dalsbø fått en attest fra faren og broren, skrevet med påholden penn, og dessuten en uttalelse fra soknepresten i Øksendal:

I Anledning af at Ole Olsen Dalsbøens første Udflytnings-Attest er bortkommen, hvilket er til Hinder for Indtrædelse i Ægteskab, bevidner hans Fader, Ole Johnsen Moe, og hans Broder, Jonnas Olsen Moe, at bemældte Ole Olsen Dalsbø ikke staar eller før har staaet i ægteskabelig Forbindelser, hvorhos vi ogsaa paatager os fuldt ud Ansvaret for Følgerne af Udførelsen af hans begjorde Ægtevielse i Aure Præstegjeld.

Moe den 29de Januar 1876. Ole Johnsen Moe (m.p.h.p). Jonnas Olsen Moe (m.p.h.p.)

Til Vitterlighed: Bakken - John Holten

og fra soknepresten:

De her undertegnede Almuesmænd av Ulvundeidets Sogn Ole Johnsen Mo og Sønnen Johnas Olsen Mo har jeg ikke saa nøie kjennskab til, men efter hvad jeg har erfaret af Sognets Medhjælpere og andre paalidelige Mænd blive de at holde for troværdige som Folk i Almindelighed omtrent. Forøvrigt skal jeg ikke undlate at bemærke, at af de Folk, jeg har talt med derangaaende i bemældte Ole Olsen Dalsbøens hjembygd, ansees han for ikke at være gift før.

Øxendalens Præstegaard 31te Januar 1876. Bevidnes J. K. Petersen, sogneprest

Det er også påført at sokneprestens bevidnelse er gratis.

Alle papirene sendes til Biskopen i Throndhjem og han svarer sokneprest Thormodsæter slik:

Ved at tilbagesende hosfølgende 3 Bilag skal jeg i Anledning av Hr. Sognepræstens Skrivelse af 21de Novb, som jeg mottog i dag, udtale som min formening, at da Ole Olsen Dalsbøen har skaffet skriftlig Erklæring med Vitterlighedsvidner fra sin Fader og Broder om hans Ubundehed ved Ægteskab, hvilket antageligt Ingen er nærmere til at kjende til, da disse Personer ifølge Øxendals Sognepræsts Bevidnelse holdes for troverdige Folk af Pålidelige Mænd, samt der da som Forlovere have paataget sig ubetinget Ansvar for Følgerne af Ole Olsens Ægtevielse i Aure: saa maa De ved at antage og indføre dem som Forlovere i Ministralbogen og vedlegge deres Erklæring være angerløs med at udføre Ægtevielsen med de foreliggende Attester til Støtte.

Hvis Hr. Sognepræsten ønsker Spørgsmaalet forelagt høiere Vedkommende, vil dette antageligt kunne ske ved nu direkte at indsende Sagen til lags med denne Skrivelse som min Erklæring til det Kongelige Kirkedepartement.

Throndhjems Bispegaard d. 6te Marts 1876. A. Grimelund

Dermed var det klart for bryllup. Soknepresten trengte ikke ytterligere ryggdekning. Den 24. mars 1876 giftet Ole og Karen seg, og hun var allerede gravid.

Som vi ser blir ikke barnet, Anna Regine, født i Aure. Moren drar hjem til Småbukt i Hemne og føder henne, og Anna Regine blir døpt der 17. desember 1876. Ole Olsen Dalsbø og Karen Olsdatter Småbugt får ytterligere tre barn, to jenter og en sønn, som blir født i Aure mellom 1880 og 1890.

Ole var altså sønn av Ole Johnsen Mo, som hadde kommet fra Tingvoll til Sunndal omkring 1843. Ole Johnsen Mo fikk sønnen Jonas med Anne Olsdatter (Rabben) Dalen utenfor ekteskap i mai dette året, og hun hadde et barn fra et tidligere forhold. Den 7. november 1845 ble Ole og Anne gift - og sønnen Ole Olsen Dalsbø kom til verden 18. april 1846.

Foreldrene var opprinnelig husmannsfolk uten jord, men fikk etter hvert en plass med jord på Moløkken i Øksendal. Gården Mo er nevnt første gang i 1559 og var krongods inntil den i 1728 ble solgt til løytnant Reinholt Bevre ved 2. Trondhjemske infanteriregiment. Gården ligger på Ålvundeid, et par kilometer nord for gården Opdøl.

Det ser ut til at familien har bodd på Moløkken og seinere som husmannsfolk under Dalsbø. Foreldrene til Ole Olsen Dalsbø døde på Dalsbø. Moren Anne i 1930 og faren Ole året etterpå.

Gurine Karoline, eller Gina som hun ble kalt, var første barnet til Gustav og Anna. Hun levde nok et litt vilt liv før hun i mer moden alder ble en personlig kristen. Vi husker tante Gina som et varmt og godt menneske. Hun fikk to sønner utenfor ekteskap før hun giftet seg med Alf Henrik Nerem i Ålesund. Sønnen Arvid, som Gina fikk med sin svoger Anton Engvik, ble adoptert bort i Kristiansund. Sønnen Rolf Anker vokste opp hos Gina og Alf i Ålesund. Det året Rolf var konfirmant, ble han adoptert av Alf. Alf og Gina bodde noen år i Bergveien, men også på loftet i Neremgården, i Røysegata 33. De bodde seinere på Kampen i Oslo, men sønnen Thorleif fikk de i Ålesund.

Rolf Anker Nerem seilte ute som messegutt og ble drept da en tysk ubåt 23. november 1940 torpederte båten han var om bord i.

Rolf Anker Nerem Thorleif, Gina og Alf Nerem

Min farmor Olga Margrethe var født 13. juni 1899 i Kristiansund. 23. januar 1903 kom Gustav Annæus, som bare fikk leve et halvt års tid. Anna Gustava ble født 3. mai 1904 og året etterpå, i 1905, døde min oldemor Anna Regine, mandag 31. juli. I mars året etterpå giftet Gustav seg igjen, med Anna Martinusdatter Hønsvik fra Halsa. Familien hadde det ikke lett i denne tiden. Gina og Olga var i en periode på barnehjem. Anna Gustava døde bare fire år gammel i 1908 og dermed var det bare Gina og Olga som levde opp av første kull i denne familien. Med Anna Hønsvik fikk Gustav ikke mindre enn sju barn: Magnar, Peder Theodor, Amanda (Ada) Ingeborg, Gunnar Annæus, Oddlaug Andrea, Lilly og Henry.
Som man ser var det i denne slekta nesten mer vanlig å få barn utenfor ekteskap enn i ekteskap. Vi kan nok i dag se på dette med et skråblikk, men i de dager var slikt ikke like enkelt å takle. Det kan også være noe av grunnen til at vi som vokste opp etter krigen fikk vite lite om forfedrene våre i denne familien. Så skal vi også være klar over at det på slutten av attenhundretallet, og rundt århundreskiftet, var utrolig mange barn som ble født og ført inn i kirkebøkene som såkalt uægte. Men mer om det i neste avsnitt.