Engvika

Den røde pila på kartet til venstre viser hvor Engvika ligger på Averøy. På kartet til høgre markerer den røde vimpelen hvor vegen går ned til garden Engvik nedre, som nå har overtatt jorda i Fjørå, markert med en rosa nålepin like over navnet Engvik på kartet.

Når du kjører fra Kvernes mot Bremsnes, og ved Kvitneset møter et vegskilt som varsler om skarpe svinger, er du straks i Engvika. Kjører du rett fram, og ikke fortsetter inn i kommunevegkurven mot venstre, passerer du ei garasje og ruller ned grusbakken til garden Engvik nedre. Du er på den gamle bygdevegen som går gjennom gardstunet nede i vika og bratt opp igjen på den andre sida, til Engvik øvre og inn på nyvegen igjen. Skal du gjøre det stuntet bør du ikke bruke bilen. Vegen er kjørbar ned til gardstunet, men er ellers tilpasset traktor, hest og kjerre - eller gående med trillebår. Gamlevegen ligger der som et minne om en svunnen tid, en gammel vegsløyfe ned mot sjøen og opp igjen. Fra tunet på Engvik nedre og opp til øvre, er vegen i dag tilgrodd og preget av ubetydelig ferdsel. Men det var denne vegen de brukte, vår tippoldemor Ingeborg og familien hennes. Oppe i bakken tok de av bak den røde løa og bygslet land nede i den lune vika kalt Fjørå. Her vokste ei ny grein med familienavnet Engvik frem. Vår grein.

Engvika ligger i Bremsnes sokn, rett over fjorden for Sildvoldneset på Frei. Mot sør grenser gardene til Leite i Kvernes sokn, mot nord og nordvest til Steinsvika. Navnet har vært skrevet på forskjellig vis gjennom tidene: Engjavik i 1430, Engvig i 1557, Engvigen i 1590, Engvig også i 1611, Engelvig eller Engvig i 1723. Vår familie kommer ikke fra selve Engvik-garden, som fra gammelt av var et kirkegods. Det var på en husmannsplass under Engvik gard våre folk slo seg ned. I dag er garden delt i to, Engvik øvre og Engvik nedre. Garden Engvik hørte til de eldste på Averøya.

Oldfunn bekrefter at stedet har vært en gammel boplass. Det er funnet pilespisser av flint og et bruddstykke av ei gammel skiferøks der. Fra bronsealderen er der et sjeldent og interessant funn. Et bruddstykke av en klebersteinsform for støping av spydspisser eller bronsedolker.

Engvika sett fra Kvernes kirke. Nede til høgre står tre grantrær. Om du tar peiling på toppen av den laveste, i midten, og trekker linja over fjorden ser du en grønn liten flekk ved sjøen. Der ligger Fjørå.

Utsagn fra 1600-tallet peker i retning av at det allerede den gangen var husmenn og strandsittere under Engvik-garden. I Titus Bulches mantall av 1665 finner man husmannen Oluff eller Ole, som var født i 1624 og hadde to sønner, Peder f. 1660 og Jon f. 1663. I skjøtet til Nicolaus Tostrup i 1624 er det innført at det under garden var et strandsete som leieren Tore betalte en slet daler i årlig leie for. Kanskje var dette den plassen som nevnes som Kanelsmorken eller Tuven. Tostrups gamle dreng Bersven Olsen Lillemork, f. 1657, bodde også trolig der. Han er nevnt både i 1701 og i 1723. I skjøtet fra Karen Lund til Tore Olsen i 1757 er nevnt Haugeplassen, som trolig lå der br.nr. 5, Haugen nå ligger. Ved folketellingen i 1801 er der ikke husmenn i Engvika, men i 1865 er der tre, Tuvå, Oterbekken og Bøen - eller Engviknesset. I 1900 er tallet blitt fire. Da var Fjørå kommet til.

Fjørå i april 2006. Hovedhuset stod midt på bildet til høgre, der et tre ligger veltet over grunnmurene. Ved den store bjørka nede ved sjøen stod naustet.