Anton Edvard Andersen Engvik og noen av barna hans

 

Anton Edvard Andersen Engvik ble altså født på Lademoen i Strinda den 27. mars 1858. Han fulgte sin mor til Kristiansund og ble adoptert da moren giftet seg med Ole Torgersen. Da Anton ble konfirmert i Bremsnes kirke 12. oktober 1873, var han 15 år gammel og fikk karakteren Godt. Familien bodde på plassen Eggen under gården Steinsvik på Averøya.

 

 

Kirkebokside for Strinda(Lade), med fødsel og dåp for Anton Ingevard innført nest nederst, som nr. 49. Her står han innført som uægte, i neste rubrikk kommer navnene til foreldrene og at han ble unnfanget hos moren og Johnetta i Bakmælen og i spalten til høgre står fadderne oppført. Hele 7 uægte barn er innført bare på denne kirkeboksiden, de to over og under Anton og fire lenger oppe.


2. november 1881 var Anton på kirkegulvet i Bremsnes igjen, denne gangen for å bli viet til Anna Kristiansdatter Pedersen Røsand. De to fikk 10 barn. Anna døde 15. april 1905 og Anton giftet seg på nytt med Sigrid Anna Larsdatter Kvalshaug den 22. desember 1906. Med henne fikk han tre barn.

Anton gikk i sin fars fotspor og hadde som 21-åring gjort gravid Peternille Johansdatter Veiset, ei tjenestejente fra Gjengstø i Bremsnes. Man kan vel saktens lure på hvem som hadde forført hvem, for Peternille var 36 år gammel og dermed 15 år eldre enn Anton. 12. november 1879 fikk Anton sitt første barn, Ingeborg, utenfor ekteskap. Hun var tredje barnet Peternille fødte uten å være gift. Fra før hadde hun to gutter, Johan og Anton Magnus, med to forskjellige fedre. Ingeborg vokste opp hos en tante. Hun var fra fødselen av plaget av en hofteskade. Som uekte barn ble hun hundset og mishandlet, og var i voksen alder dårlig til beins. Men hun klaget aldri.

I 1887 begynner familien Engvik å flytte på seg. De to eldste sønnene til Anton, Olaf Kristian og Albert, drar fra Engvika på Averøy og inn til Kristiansund. I 1900 finner vi hele familien i Konsul Johnsensgate i Kristiansund, også Ingeborg, Anton sin uekte datter. I tjeneste hos husfaderen, står det om henne i skjemaet til folketellingen 1900.

Mens familien til Anton de neste årene flytter til Ålesund, drar Ingeborg Antonsdatter tilbake til Averøya og gifter seg med fiskeren Tørris Johannesen Hasselø. De blir boende der og får 9 barn. I sine yngre dager var Ingeborg slank, men ikke så veldig høy. Som eldre blir hun karakterisert som en koselig og blid dame, tidlig grå i håret, liten og litt lubben. Hun var flink med hendene og arbeidet med både hekling og søm. Hun var i mange år sydame og tok på seg oppdrag for folk som skulle ha sydd klær.

Hasselø-familien: Fra venstre foran Ingrid, moren Ingeborg Antonsdatter og Ingeborg Olvilda. I midten Agnes og Gusta. I bakerste rekke fra venstre Petter, Jørgen, Gustav Olaf, faren Tørris innfelt og Trygve. Den yngste sønnen, Karl Johan, døde bare få dager gammel. (Fotograf Engvig, Kristiansund 1956). Under til venstre Ingeborg Antonsdatter og til høgre yngste datteren Ingrid, gift Einseth i Kristiansund.

Faren til Tørris het Johannes Olsen Hasselø og kom til Røsand fra Vågå i Gudbrandsdalen rundt 1870. Han var først dreng på garden til Hallvar Røsand, men giftet seg og havnet etter hvert på Hasselø. Sjøl om han var fra innlandet var han den første på Averøya som begynte med linefiske. Han ble derfor kalt Line-Johannes.

Årene 1908 og 1909 var preget av tragedier for Hasselø. Tørris mistet moren sin, Ane Maria Tørrisdatter Søbstad, den 29. januar 1908. I mai samme året døde søsteren Gusta Marie og året etterpå døde søsteren Petrine i mai, broren Gustav Olaf i august og søsteren Anna Josefa i september. Tæring – eller tuberkulose – var dødsårsak for de fleste. Ingeborg og Tørris hadde to barn i 1908. Da det tredje kom i oktober, ble gutten kalt opp igjen etter onkelen på farssida, Gustav Olaf, som nylig var død. Datteren de fikk i 1917 ble kalt Gusta, etter tanten sin. Ingeborg Antonsdatter døde på Averøya den 5. august 1975.

Anton var sterk og hadde temperament. Han var maskinist ombord i fiskedampskipet Olaf, som kom til Ålesund i 1902. Båten var bygd i stål ved Trondhjems mek. Værksted. Den var 72,9 fot lang, 16,6 fot bred og 8,5 fot dyp. Den var på 63,03 bruttotonn og 9,26 nettotonn. I båten, som var bygg nummer 98 ved verftet, ble det satt inn en 110 ind.hk to-stegs dampmaskin.

DS Olaf var arbeidsplassen til Anton Edvard Andersen Engvik. Her ligger båten for anker på Aspevågen, utenfor Skjerva. Hessa og Hessaskaret i bakgrunnen. Maskinist Anton Edvard Engvik er nummer tre fra baugen, rett til høgre for masten på fremste dekket.

Utsnitt av bildet av DS Olaf. Anton helt til venstre.

Det som skilte Olaf fra tidligere fiskedampere, var at mannskapslugarene var langt større enn vanlig. Ellers ble det sagt at fiskerommene, både framme og akterut, var svært praktisk innredet med hyller.

DS Olaf var bygd for AS Skjerva, Ålesund. Aksjonærene her var Michael Knutsen og Bernt Oluf Arnesen Løvold, eller B. A. Løvold som han kalte seg. I 1903 gikk Løvold ut som medeier og Skjerva-Knutsen, som han ble kalt, stod som ene-eier av firmaet. Knutsen var opprinnelig fra Vigra og han hadde skaffet seg en formue på gullgraving i Alaska. Det samme hadde Løvold.

 

Anton Edvard Andersen Engvik fikk altså 14 barn, 6 jenter og 8 gutter, med tre forskjellige kvinner, to av dem var han lovlig gift med. Som faren fikk sønnene yrker på sjøen, som fyrbøtere og maskinister - og en som stuert.

Med Anna Kristiansdatter Pedersen Røsand fikk Anton først sønnen Olaf Kristian. Da bodde de på Averøy. Olaf var den første som dro ut til sjøs, han dro fra Bremsnes i mai 1887. Det ser ut til at han først seilte i amerikafart med base i Hull, England. Siste spor etter ham før familiehistorien gikk i trykken i 2008, var at vi fant ham registrert som donkeyman på skipet Sidlaw Range, med ankomst New York fra Leith Dundee, Skottland i 1920. Da var han 38 år gammel.

Om Olaf vet vi at de to midterste fingre på høgre hand var borte og at han hadde tatoveringer. Kvinnefigur og norsk flagg på høgre arm, en tatovering kalt Hands across the sea på venstre.

Halvbroren Ole Engvik, den eneste av søskenflokken som var i live da vi startet slektsgranskingen i 2005, mente at Olaf hadde postadresse i Hull, England. I 2009 fant vi nye opplysninger som førte oss til arkiver i Newcastleområdet. I en skipsliste for Anchor Line sitt skip Cameronia står det at han kom om bord i Port Said, Egypt og mønstret av i South Hampthon, England den 29. februar 1936. For første gang fant vi hans bostedsadresse: 32 Borough Road, North Shields, England. Så fant vi ham i 1938 på skipslisten til Hakone Maru, som tilhørte Nippon Yusen Kaisha Shipping Line. Han seilte fra Yokohama til Shanghai, Hong Kong, Signapore, Colombo, Port Said, Naples og Gibraltar. Han mønstret av i London 25. juli og hadde adresse Newcastle Street, North Shields on Tyne.

Portrett av Olaf Kristian Engvik, og til høgre Olaf og kona Mary på den lokale pub’en.

6. april 1942 giftet Olaf seg i The Parish Church of Holy Trinity i Tynemouth, Borough of Tynemouth i England. Han var 60 år, ungkar og sjømann - og bruden var enken Mary Shotton Zarb, født den 8. november 1895 i Sunderland, England. De ble viet by licens – ved lisens – som var en raskere måte å bli gift på enn å vente i tre uker på å slippe til hos presten. Under krigen var lisens-ekteskap vanlig i England. Olaf og Mary fikk ikke barn sammen, men Mary hadde en sønn, Tommy Shotton, fra før. Olaf og Mary bodde først i 109 Howdon Road, Tynemouth, Borough of Tynemouth. Seinere bodde de i Jackson Buildings, North Shields.

Olaf døde 7. november 1958 på Scaffold Hill Hospital, Gosforth, Northumberland av emphysemia og bronkitt-lungebetennelse, 76 år gammel. Mary døde 6. desember 1977 på Preston hospital, North Shields, North Tyneside East.

Fra et oldebarn av Mary, Darran Shotton, har vi fått tilsendt bilder av Olaf, men også hans gamle, utslitte lommebok og pipa hans. Darran husker at hans far Derek Shotton fortalte at Olaf var en skikkelig arbeidsmann, veldig snill og med en god porsjon humor. Han var også svært nøysom og det første han gjorde når han kom hjem etter en seilas, var å vaske alle klærne sine i ei vanlig vaskebøtte. Dette syntes Derek var ganske morsomt og underlig.

Til venstre Olaf og stesønnen Tommy Shotton. Her ser vi også at de midterste fingrene på høgrehanda var borte. På bildet til høgre ser vi Olaf som nummer tre fra venstre, sannsynligvis på et verksted eller ei dokk i England.

 

Lommeboka, ganske så utslitt og med identitetskortet til Olaf - og til høgre pipa hans.

Olaf var det vi kaller en ekte uteseiler. En skikkelig sjøulk. Han var nok innom de fleste viktige havner rundt om på kloden og hadde ikke tid til ekteskap før han var klar for landlivet som sekstiåring.

 

Albert og Alette Vilhelmine Eltvik. Albert Engvik.

Albert var den siste av barna som ble født i Fjørå på Averøy, før familien flyttet til Kristiansund. Familien må ha flyttet dit mellom 1884 og 1888. Også Albert var maskinist, både på ishavet og vanlig fiske. Han var en hardhardhaus og han hadde temperament. Albert giftet seg i Ålesund i 1909, med Alette Vilhelmine Eltvik. Det ble et kortvarig forhold. Alette døde nemlig i 1914. Allerede året etterpå, i 1915, giftet Albert seg med Anna Kristofa Rekdal og fikk sønnene Sigvald Angel og Alf Ingemar.

Inn i det nye ekteskapet hadde Albert med seg Elfrida Marie Dine, født utenfor ekteskap i Ålesund 18. juni 1911. Men hun var ikke Albert sin datter. Hun var datter av ugift vaskekone Anette Fredrikke Marie Mikalsen fra Bliksvær i Nordland, og ugift fisker/vegarbeider Sivert Matias Sivertsen Bjerkvik fra Volda. Elfrida ble adoptert mellom 1911 og 1915, men det er uklart hvorfor hun ble adoptert inn i familien Engvik.

En av fadderne ved dåpen til Elfrida var en Konstanse Eltvik. Ifølge folketellingen 1900 bodde det da på Selje en Konstanse Regine Ingebrigtsdatter, født i 1887 i Bø, Vesterålen. Muligens samme Konstanse og kanskje var hun en venninne eller slektning av barnemoren Anette Mikalsen? Var hun inngiftet i Eltvik-familien og en bekjent av Alette Vilhelmine Eltvik? At der var en fadder med navnet Eltvik, forteller at det må ha vært en forbindelse til Eltvikfamilien. Se for øvrig diverse utskrift om familien til Anette Mikalsen.

Anna Kristofa hadde også et barn med seg inn i ekteskapet, Signe, som hadde stuert Julius Pedersen som far. Anna Kristofa var medlem av pinsemenighten i Ålesund. 27. januar 1926 meldte Albert seg ut av statskirka og gikk inn i pinsemenigheten. I kirkeboka for Ålesund står det at han har fire barn som tilhører statskirka. 8. oktober 1931 meldte også Signe Annie Pedersen Engvik, ikke konfirmert, overgang til pinsemenigheten.
Albert hadde fått ødelagt balansenerven og Freddy Olsen i Moss mener at det skal ha skjedd ved at han falt ned i et lasterom. I Moss brukte han trehjulsykkel for å ta seg fram, men falt stadig og slo hull i hodet. Han sjanglet og virket beruset når han gikk, og flere ganger ble han arrestert av politiet. Dette plaget ham. Han var særlig flau over at barna i familien Engvik ble ertet på grunn av at folk trodde han var full, forteller Oddny (Engvik) Aarseth. Hun forteller også at det beste onkelen Albert kunne få å spise, var sardiner i olje. – Men min mor Olga måtte ta ut ryggraden i de små sardinene for ham, han orket ikke å spise dem uten! forteller Oddny.

Medlemmene i Alberts familie havnet etter hvert i Moss. På sine eldre dager, antagelig i 1951, flyttet Albert og Anna dit og er gravlagt der. Se eget kapittel om familien Engvik i Moss.

Ingemar (t.v.) og broren Hilmar? Ingemar (t.v.) og kompis i maritim positur.

Ingemar Harry ble født i Kristiansund. Han må ha vært en livlig fyr. Han var ofte hos fotografene Sponland og Simonnæs i Ålesund og tok bilder som viser det. Bildene som er tatt av ham, sammen med kompiser eller slektninger, viser en ungdom med humør og sans for det lystige lag. Han seilte for franske rederier. Han ble sjuk og innlagt på sjukehus i Bordeaux i Frankrike og døde der i en alder av 33 år. Han ble gravlagt i Bordeaux.

Anton, kalt opp etter faren, ble også født i Kristiansund. Han er den eneste av barna, født på Nordmøre, som vi finner konfirmert i Ålesund kirke. Han fikk karakter Godt minus. Anton var ingen høg mann, heller liten og tett. Han giftet seg med Thea Olava Hervik i Haugesund 11. november 1917. Anton er ført inn i kirkeboka som verkstedarbeider og Thea som hjemmeværende datter. Sannsynligvis har Anton i en periode arbeidet på et av verkstedene i Haugesund.

Anton (til venstre) og venn eller slektning. Anton i matrosuniform.

Det kan se ut som om giftermålet har kommet ganske hurtig i stand. Allerede tre dager etter at de tok ut lysing giftet de seg. Thea fulgte med til Ålesund og har fortalt at hun ble skikkelig sjøsyk over Stadhavet. Thea var et elskelig menneske, utrolig snill og gjestfri. Alle barna i familien var glad i tante Thea.

Anton og Thea fikk ikke barn. De bodde i Øvre Strandgate og i Giskegata i Ålesund. Anton fikk imidlertid 31. oktober 1917, 11 dager før han giftet seg i Haugesund, en gutt utenfor ekteskap med Gurine Karoline (Gina) Aspen, søsteren til sin svigerinne (og min farmor) Olga Aspen Engvik. Gutten ble døpt Arvid, og vokste opp hos fosterforeldrene Sivert og Gjertrud Dahle i Kristiansund. Gjertrud var en venninne av Gina.

Anton døde i 1944 og Thea giftet seg i 1947 med slakter Oskar Kvasnes. Han var enkemann og hadde lenge hatt et godt øye til Thea.

Anton var maskinist om bord i Chr. J. Steffensens reisendebåt Bolsø. Båten gikk i fart først og fremst i Sunnmørsfjordene. Da grossisten Steffensen i likhet mange andre fikk det vanskelig i løpet av 1920-årene, inngikk firmaet og Anton en svært spesiell avtale. For at båten ikke skulle gå med i en eventuell konkurs, ble eierskapet overført til Anton, uten at han betalte noe særlig for det. Maskinisten ble således reder også, med sin halvbror Ole som båtfører. Ole var om bord i 10 år, Anton atskillig lenger.

- Anton var en veldig kjekk kar og drev båten ordentlig. Han betalte litt når han hadde anledning og firmaet leide båten av ham. Det lot til å være en grei ordning for begge parter, forteller Anathon B. Steffensen. – Bolsø var opprinnelig en gammel dampfiskebåt som ble bygget om til reisendebåt. Den var i drift for Steffensen-firmaet mellom 1920 og 1940.

DS Bolsø. Til høgre Thea Olava Hervik som var gift med Anton.  

Johan var født i Kristiansund og giftet seg i Ålesund med Valborg Bøe. De ble boende i Storgata 19, der hennes familie bodde. Johan var sjølsagt maskinist og seilte mye, ser det ut til. En eller annen gang mellom 1925 og 1942 ble Johan og Valborg skilt. Etter skilsmissen holdt Johan seg utenlands og slo seg til i Los Angeles i California. Han amerikaniserte navnet sitt til John Engvik og i 1930 ser det etter folketellingen i USA ut til at han leide husvære i San Pedro-distriktet i LA.

Han døde i Los Angeles i 1943. I den forbindelse står det i papirene at morens pikenavn oppgis til Rosen. Dette forvirret oss litt. Men forsøk å si Røsand med amerikansk Californiasleng. Hva blir det? Temmelig nøyaktig Rosen, ja.

Den eldste datteren til Johan het Else. Hun er en av dem som eksponerer at der ligger en musikalsk og kunstnerisk åre i familien Engvik. I 1938 ble Else intervjuet i London for Sunnmørsposten. Intervjueren var Lillemor Flem.

I artikkelen går det frem at pianistinnen Else Engvik har hatt sin første offentlige opptreden i London. Hun hadde akkompagnert den kjente sangerinnen miss Majorie Brown og hadde også hatt en egen avdeling med Sinding og Grieg. Det kommer også frem at Else flere ganger har spilt i Kringkastingen i Ålesund og at hun har opptrådt i Oslo. Flere konserter stod for tur i London og England.

Sitat: - Jeg arbeider og spiller i alle fristunder. Jeg studerer nu synkopert musikk. England er jo et av de fremste land på dansemusikkens område. Jeg liker den moderne rytmen og jeg vil nu spesialisere meg i dansemusikk. Jeg tar timer hos dirigenten for et av de beste jazzbands i London. Han er fabelaktig og jeg synes jeg lærer en masse.

Else Engvik demonstrerer litt av den hypermoderne rytmen i noen nye melodier og etter det lille jeg kan forstå, vil hun snart bli "fabelhaft".

- Synes du ikke det er trist å legge den klassiske musikken på hyllen da?

- Jo, jeg vil helst ikke gi op, men du vet, tiden, jazzens tidsalder, "hot rythm". Jeg liker den og en skal jo leve. Og som levevei betraktet er det nok adskillig større chanser innen dansemusikken. Det var festlig å se vårt bysbarn gjøre slik lykke. Og fortsetter hun med like stor entusiasme med sine jazzstudier, kommer hun nok til å snu op ned på hele Ålesund med sin "hot music" når hun engang kommer hjem igjen.

----

Else var 20 år da dette intervjuet fant sted i London 7. februar 1938. Det ser ikke ut til at hun bodde i Ålesund etter dette, men Bodil Engvik husker at hun dukket opp i Ålesund midt på 1970-tallet. Bodil som da var gift med min far, Harry, husker at de stod på farten til Danmark og at Else virket noe merkelig. Harry hadde knapt hørt om henne, så for ham var hun et fremmed menneske. Da han ikke ville at Else skulle bo alene i huset i Borgundgavlen når han og familien var borte, ble hun svært fornærmet. Hun tok farvel med at hun ville kontakte en venninne i Ålesund. Før Else kom til Ålesund hadde hun bodd på Bogstad camping i Oslo. I en bag hadde hun med seg en liten hund eller katt, mener Bodil, som ikke erindrer at de hørte noe mer til Else Engvik.

 

Johan og Valborg, foreldrene til Else. Rudolf Emil – en stilig kar i ung alder. Rudolf Emil og Astrid med sønnen Einar.

Rudolf Emil var født i Kristiansund og brøt rekken av fyrbøtere og maskinister ved å bli stuert. Først var han handelsbetjent, men var siden stuert og flaggstuert. Rudolf Emil og broren Hilmar var i følge Ole Engvik de fine herrene i familien, de likte å stase seg opp når de gikk på byen. Emil (han brukte ikke Rudolf-navnet til daglig) brukte sågar spaserstokk med sølvhandtak. Astrid var tilknyttet Pinsemenigheten i Ålesund.

Emil fartet mye ute til sjøs og Astrid var av og til med når barna var blitt voksne. Vi finner dem på fart fra Cuba til USA i 1947, det året Astrid er 50 år.

Da Ingeborg, født i 1904, emigrerte til USA i 1923, var foreldrene døde. I skipspapirene vi har funnet i arkivene på Ellis Island, USA, har hun oppgitt broren Emil, med bosted i Steinvågveien 27, Ålesund, som sin nærmeste slektning. Sannsynligvis hjalp han henne økonomisk med amerikareisen.

Emil og Astrid bodde i Steinvågveien, men siden i Hellegata og i Nørvegata. Også Emil og Astrid var medlemmer av pinsemenigheten.

Hilmar Anton, født i Kristiansund, hadde temperament og var lett å trekke opp. Ole forteller at han elsket å erte opp Hilmar, som han arbeidet sammen med en periode. Hilmar hadde en utrolig kort lunte og kokte av raseri mange ganger. – Han visste at det ikke nyttet å prøve seg på meg, for jeg var sterkere enn ham, forteller Ole.

Olga, sønnen Harry og Hilmar Engvik.

Når Hilmar gifter seg med Olga Margrethe Aspen fra Kristiansund i september 1920, er adressen i kirkeboka Øvre Strandgate 23, huset der faren Anton Edvard og broren Anton bor. Hilmar og Olga får sønnen Harry 10. desember. Anton Edvard er nå enkemann, siden Sigrid Anna døde i januar dette året. Et år seinere, i januar 1921, dør

Anton Edvard av kreft. Hilmar og Olga, Anton og Thea bor fortsatt i Øvre Strandgate 23 når Harry blir døpt 6. mars 1921, samme året som den nye Aspøyskolen blir ferdig.

Seinsommeren eller høsten 1927, må familien til Hilmar ha vært på flyttefot. Harry begynner på Aspøy skole i august, men allerede i oktober flytter han til Nørvøy. Årsaken er at familien mellom 1927 og 1932 bor i Røysegata. Når Oddny blir født i juni 1931 bor Hilmar, Olga og Harry i Røysegata 2. Sannsynligvis flytter de i løpet av skoleåret 1932/33 til Gange Rolvs gate på Aspøya, for Harry avslutter 6. og 7. klasse på Aspøy. Når han konfirmeres i 1935 bor familien i Gange Rolvs gate 2, bare et steinkast unna det som siden blir deres permanente adresse, Øvre Strandgate 21, der de er innkvartert ved Ingeborgs fødsel i mars 1940. Det var sikkert godt å komme dit, for i Gange Rolvs gate 3, i kjelleretasjen, var de skikkelig plaget av maur. Olga forsøkte å tette både vindu og dører, men det hjalp lite. I Øvre Strandgate 21 bodde de i andre etasje, i en treroms leilighet mot syd og øst.

Hilmar var maskinistutdannet, men arbeidet mye på land. I 1931 var han maskinarbeider på en smørfabrikk, muligens fabrikken i Nedre Strandgate der Ålesundsbrannen startet i 1904. Han arbeidet også seinere med kjelebanking, ofte sammen med halvbroren Ole Leonard. Den 29. mai 1943 falt han ned i et maskinrom og ble hardt skadet. Han lå på sjukehuset til han døde 29. juni. Legene fortalte at han aldri ville blitt et normalt menneske igjen om han hadde overlevd.

Hilmar Engvik. Hilmar og Olga Engvik.

 

Borghild. Borghild og Agnes i september 1906.

Borghild, født i Kristiansund, bodde i Steinvågvegen 31. Hun var nok mye alene siden mannen Ragnvald Ohna, som var maskinist, seilte ute. De var barnløse. Da Anton døde tok Borghild seg av halvsøsteren Inga.

Agnes var også født i Kristiansund. Hun giftet seg med Eilif Jørgensen, som var fengselsbetjent i Ålesund en periode. De var barnløse, men adopterte datteren Grete. Agnes var nok familiens meget fine dame, til fingerspissene. Da den yngre halvsøsteren Sigrid gikk inn i Frelsesarmeen, kom hun hjem til Agnes i Frelsesarmeuniform. Agnes brente uniformen. Et slikt klesplagg kunne en dame i familien Engvik ikke gå med. Det hører med til historien at Agnes på sine eldre dager satte stor pris på at Sigrid, som var svært musikalsk, sang og spilte piano for henne via telefon.

Einar Engvik fikk også oppleve Agnes som fin dame. En gang skulle han hente henne på hurtigruta og siden Einar måtte dra rett fra jobben i kommunen, møtte han opp på Skansekaia i arbeidsklær. Einar fikk en skikkelig overhøvling og beskjed om at det var uhørt å hente sin tante i arbeidstøy.

Agnes og Eilif. Til høgre Ingeborg i Chicago 1930. Hun sendte bilder av sønnen hjem til Ålesund.

Ingeborg nummer to var den første i søskenflokken på 14 barn som ble født i Ålesund. Hun så dagens lys i juli 1904, et halvår etter den store bybrannen. Etter farens død (i 1921) emigrerte Ingeborg til USA i mai 1923. Hun reiste til South Bend i Indiana, der Antons halvbror Theodor Olsen hadde bosatt seg. Seinere dro hun til Chicago og ble gift med slakter John Woller i 1929. Hun var en dyktig svømmer og svømte så godt som daglig i Michigansjøen. John Woller fulgte henne med båt. Det var etter en slik svømmetur hun ble nedkjølt, fikk lungebetennelse og døde.

Ingeborg må sies å være årsaken til at denne slektsforskningen kom i gang. Hennes sønn, John Arnold Woller, tok kontakt med familien i Ålesund på ettervinteren 2005. Han mente at hans mor var i slekt med Engvik fra Ålesund. John visste lite om sin mor. Han var bare fem år da hun døde og faren hadde ikke fortalt noe om henne. John kom fra Alabama til Ålesund med hele familien sin i juni 2005 og da var vi i stand til å legge frem historie, slektstre og bilder.

Ingeborg var det siste barnet Anton fikk med Anna Kristiansdatter Pedersen Røsand. Etter at Anna døde giftet han seg igjen, denne gangen med Sigrid Anna Larsdatter Visnes. Med henne fikk han tre barn, to jenter og en gutt.

 

Sigrid Anna med de tre barna Ole, Sigrid og Inga.
Bilder sendt fra Ingeborg til familien i Ålesund.

Inga ble født i Ålesund i 1907. Sannsynligvis ble hun smittet av tuberkulose fra moren. Inga hadde et opphold på Luster sanatorium i Sogn og der var også Borghild en periode. Ole kan huske at han var med familien og besøkte dem. Inga ble ikke gammel. Moren døde i av tuberkulose i 1919 og Inga i 1925.

Ole ble aldri smittet. - Det var i grunnen rart for det var jeg som alltid skulle ligge inntil moren vår, fortalte han. Men han hadde antagelig motstandskraft til å holde tuberkulosen unna. Ole giftet seg med Lilly Klemetsen fra Giskegata. Han var en stund båtfører ombord i Chr. Steffensens reisendebåt Bolsø, der Anton var maskinist. Jeg kan huske at det var veldig stas når Ole kom på besøk i Giskegata 33. Han hadde alltid en stor Firkløver nøttesjokolade med seg til oss barna. Det var svære greier å få for oss som vokste opp i årene etter krigen. Ole var den eneste av de fjorten barna til Anton Edvard som var i live når vi startet denne slektsgranskingen våren 2005. Takket være ham fikk vi identifisert personene på mange av bildene vi fant. Ole gledet seg over at vi kom i gang med å samle slekta, men døde dessverre før vi var ferdig.

Sigrid var den yngste i familien. I voksen alder var hun med i Frelsesarmeen og seinere en meget aktiv dame i Pensjonistkoret i Ålesund. Hun var alltid veldig opptatt av at vi barna hadde det bra og av dem hun var tante til var hun høgt elsket. Sigrid giftet seg med bilmekaniker Bjarne Aas og de adopterte sønnen Bjarne Sigurd.